Klassisk Paul McCartney
Nesten tre timer og 39 låter med The Beatles, Wings og McCartney solo kan ikke bli feil, eller? Definitivt ikke. For en kveld.
Vår vurdering:
Musikalske legender hentes inn for å avslutte Roskilde Festival nå, år etter år. Prince gjorde det, Bruce Springsteen har vært innom, The Rolling Stones gjorde det med stil i fjor, og i år var det Sir Paul McCartneys tur.
Han gjorde ikke skam på æren, eller sin egen musikalske historie, for å si det mildt.
Nesten tre timer på scenen, med et fantastisk band i ryggen. Sololåter, Wings-låter, og selvfølgelig en haug med The Beatles-låter. Til sammen 39 i tallet. Ikke alle like fantastiske, det må i ærlighetens navn sies, uten at de svakere minuttene spilte noen som helst rolle.
Det ble en klassisk kveld. Med pophistoriens kanskje aller største.
Med lave skuldre
McCartney og bandet åpnet med hysteriske «Magical mystery tour», og det var lov å ta det som et tegn. Et varsel om noe magisk.
De neste 20 minuttene var helt håpløse, også genier kan surre seg bort, men fra «Let me roll it» og «Paperback writer» som femte og sjette låt, var tonen satt.
Det var vilt mange klassiske låter som ventet.
Mannen er 73 år, men slutter ikke å skrive nye. Og spiller dem. Eksempler som «Save us», «New» og «Queenie eye» faller til jorden i den store sammenhengen her, men er likevel bevis på vitalitet.
Viktigere er McCartneys utstråling på scenen, som oser av tilfredshet og spilleglede. Jeg så samme mann, og samme band, to ganger under turneen i 2004, som kom til Valle Hovin, og klarte ikke å forstå hvorfor alt virket nokså daft og kjipt.
Nå er skuldrene nede, det er ingenting å bevise, man kan bare boltre seg i klassikerne.
For alt man vet, kan dette være siste gang på tur, selv om hovedpersonen ser uforskammet frisk og vakker ut. Da byr man på.
Suverene låt fra 1964
Det er strengt tatt liten grunn til å begynne å ramse opp låter, blant de 39 spilte. Kun «Yesterday» ble droppet fra mannens normale setliste denne kvelden.
Men man kan selvfølgelig fronte noen høydepunkter, blant mange: En energisk «Maybe I’m amazed». Akustiske «And I love her» og «Blackbird» midtveis. «Lady Madonna», og en hysterisk «Being for the benefit of Mr. Kite!».
Allsangen i “Let it be” og “Hey Jude”. Pyroen i “Live and let die”, eller den fantastiske fremføringen av “Can’t buy me love”. Bandets sjette single fra det herrens år 1964, altså over 50 år siden nå.
Det skrives ikke mer effektive poplåter den dag i dag.
Klar for Norge på tirsdag
Oppramsing av låter føles likevel nokså meningsløst etter en kveld som dette. Det må høres. Avslutningen på konserten var for øvrig siste del av side B på albumet Abbey road .
Du som leser denne anmeldelsen, vet sikkert hva det betyr.
Og gleder deg vilt til tirsdagens konsert med Sir Paul McCartney i Telenor Arena. Det kommer nok til å bli like klassisk som denne siste kvelden på årets Roskilde Festival.
Dette spilte Paul McCartney:
Magical mystery tour, Save us, Got to get you into my life, Good day sunshine, Temporary secretary, Let me roll it, Paperback writer, My valentine, Nighteen hundred and eighty-five, The long and winding road, Maybe I'm amazed, I've just seen a face, We can work it out, Another day, Hope for the future, And I love her, Blackbird, Here today, New, Queenie eye, Lady Madonna, All together now, Lovely Rita, Elanor Rigby, Being for the benefit of Mr. Kite!, Something, Ob-la-di, ob-la-da, Band on the run, Back in the U.S.S.R., Let it be, Live and let die, Hey Jude, Another girl, Hi, hi, hi, Can't buy me love, Helter skelter, Golden slumbers, Carry that weight, The end.
