Kultur

- Sosiale medier har bidratt til et oppsving for feminismen

Forfatteren Marta Breen mener kvinner og menn fortsatt blir systematisk forskjellsbehandlet i mediene.Breen trekker frem Dagens Næringslivs intervju med landets nye høyesterettsjustitiarius som et eksempel på dette.

Marta Breen: - Ja, jeg er heldig og kan jobbe mye fra hjemmekontor. Dette er selvfølgelig et klassespørsmål som så mye annet. Når man har fleksibel arbeidstid, spennende arbeidsprosjekter, ja rett og slett har kontroll over sin egen arbeidssituasjon, så er man selvfølgelig privilegert, sier hun. Foto: Stenersen, Tor

  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

Hun holder ca 150 foredrag i året og i år taler hun på 8.mars-arrangement i Halden. Feministen Marta Breen er spesielt opptatt av mediekritikk og kulturkritikk, og selv i år 2016 opplever hun at mediene konsekvent behandler kvinner og menn på ulikt vis.

Oppsving for feminismen

Breen mener sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter har bidratt til å gi feminismen et oppsving.

— Generelt vil jeg si at sosiale medier gjør det lettere å løfte frem både store og små spørsmål, enten det gjelder debatten om vaskehjelp, strikking, baking og kjønnsdiskriminering i tradisjonelle medier, så gir sosiale medier en anledning til direkte respons.

Breen trekker frem portrettintervjuet i Dagens Næringsliv med landets nye høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie som et eksempel på akkurat dette.

— Da fikk DN og journalisten tydelig beskjed via sosiale medier. Det er faktisk ikke greit å stille slike spørsmål i 2016. En mannlig nyutnevnt justitiarius ville neppe fått spørsmål av typen:

« - Blir du ofte sint? - Du hever ikke stemmen? - Har du noensinne skrevet dikt? - Ikke kjærlighetsbrev heller?

- Tror du noen mener du har fått denne jobben fordi du er kvinne?»

Feministisk kulturkritikk

Breen mener en viktig del av den feministiske kultur- og mediekritikken handler om å ta tak i nettopp slike fenomener.

— Det dreier seg faktisk om kvinners rom i offentligheten, og da er det helt avgjørende hvordan mediene fremstiller kvinner og menn, sier Breen, som nå er aktuell som redaktør av tidsskriftet Samtiden. - Når kvinner omtales og intervjues er det ofte mer fokus på private, intime spørsmål, utseende, hvordan de kombinerer jobb, barn og karriere og slikt. Dessuten formidler mediene et voldsomt kroppspress. Jeg er mye rundt på ungdomskoler og snakker om akkurat dette; hvordan medier og kommersielle aktører påvirker folks selvbilde i negativ retning. Det er et voldsomt press, sier Breen som selv ble tatt med i 8.mars-tog av sin mor som var aktiv i Kvinnefronten på 70-tallet.

Hun ser nå en bølge av interesse for kjønnstematikk, og mener tiden rundt 8.mars nærmest er blitt som en likestillingsfestival i avisene.

— Det er veldig positivt. Kjernen i den nye feminismen handler om at man også løfter blikket og ikke kun snakker om kjønn, men om utenforskap i en bredere sammenheng.

Kvinner jobber deltid, menn jobber overtid

Fortsatt jobber nærmere 40 prosent av alle kvinner deltid, og det er fremdeles rigide skiller i jenter og gutters utdannelsesvalg.

- Synes du det er problematisk at så mange kvinner fortsatt jobber deltid?

— Det er ulike årsaker til at kvinner jobber deltid, så det går ikke an å svare kategorisk på det. Noen kan ha spesielle utfordringer enten med barna eller egen helse, og jeg som er frisk og har to friske barn vil derfor ikke moralisere over at kvinner velger annerledes enn meg, sier hun.

Men påpeker også at det er et problem på samfunnsnivå at så mange kvinner jobber mindre enn menn og opptjener dårligere pensjonsrettigheter.

— Det er fortsatt menn som sitter på den økonomiske makten i samfunnet. Det største problemet er at så mange jobber ufrivillig deltid, og det er noe man bør gjøre noe med på politisk nivå.

Hjemmekontor og fleksibilitet

Breen understreker samtidig at kvinner selvfølgelig er forskjellige.- Og jeg er veldig glad i å jobbe.

- Men du har en fleksibel jobbsituasjon som mange vil misunne deg, og som lettere lar seg forene med å ha små barn?

— Ja, jeg er heldig og kan jobbe mye fra hjemmekontor. Dette er selvfølgelig et klassespørsmål som så mye annet. Når man har fleksibel arbeidstid, spennende arbeidsprosjekter, ja rett og slett har kontroll over sin egen arbeidssituasjon, så er man selvfølgelig privilegert.

Klasseperspektiv og vaskehjelp

Avisen Klassekampen har dratt i gang en ganske amper debatt om det å ha vaskehjelp.

- Hvordan har du forholdt deg til den debatten?

— Jeg fulgte den debatten med stor interesse, og det som er bra er at den fikk frem klasseperspektivet. Vaskedebatten er en klassedebatt.

- Er det legitimt for venstresidens kvinner å ha vaskehjelp?

— Det går ikke an å svare enkelt på det. Det handler igjen om et sammensatt spørsmål, og jeg vil ikke moralisere over folk som har vaskehjelp. Det som er viktig er at man betaler ordentlig og skatter.

- Og den viktigste parolen i årets 8.mars-tog?

— Det er hovedparolen: «Støtte til alle kvinner på flukt» Vi vet at krigssituasjoner og kriser rammer de svakeste, kvinner og barn hardest. I krigssituasjoner er kvinner enda mer utsatt for voldtekt og overgrep. Fattigdom og krig rammer kvinner og menn ulikt. Det er et viktig perspektiv å ha med seg, sier Marta Breen.

- DN ønsker likebehandling av kvinner og menn i maktposisjoner

Aftenposten har forelagt sjefredaktør Amund Djuve sitatene fra Marta Breen. Djuve svarer:

— Vi i Dagens Næringsliv ønsker å behandle kvinner og menn i maktposisjoner likt. Dette var også utgangspunktet da vi ba om portrettintervju med landets nye høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie. I portrettintervjuer er det vanlig å stille personlige spørsmål som gjør at leserne kan bli kjent med nye sider av en maktperson. Når det er sagt, ser jeg at noen av spørsmålene i dette portrettet kan oppfattes som ladede. Vi har hatt en livlig debatt denne uken om kjønn og språk, sier Amund Djuve

8.mars-feiring foran Stortinget i fjor. Kitty Chaisy Strand (t.v.) og Irma Heier Vaglieri, da 6, nå 7 år. Foto: Nina Strand

Aftenposten spør i forkant av Den internasjonale kvinnedagen 8.mars

— Hva betyr feminisme for deg?

- Hva er den viktigste kvinnesaken idag?

-

Nina Strand, fotograf og kunstner

Nina Strand, fotograf og kunstner

— Feminisme er så selvklart for meg, og det betyr at vi alle, uansett kjønn, legning og hudfarge skal ha de samme rettigheter og muligheter. Akkurat i dag betyr feminisme Lena Dunham, hun har nettopp gått hardt ut mot det spanske El Pais fordi de retusjerte forsidebildet av henne. Hun er en super rollemodell for dagens unge menn og kvinner. Jeg er også glad for at min datter er opptatt av kvinnedagen og lever med enda større selvfølgelighet som jente enn jeg gjorde.

— Det er så mange saker som fortsatt trenger fokus, det er nesten umulig å velge. Men sett fra mitt ståsted er jeg nok mest opptatt av at det skal kjøpes inn mer kunst av kvinner til de store institusjonene, mannlige kunstnere er sterkt overrepresentert og det skaper et hull i vår kollektive kunsthistorie. Det finnes så mange flinke kunstnere som har blitt og blir oversett, se bare på den fine utstillingen som Eline Mugaas har laget med Siri Aurdal på Kunstnernes Hus som åpnet fredag, her får en fantastisk kunstner endelig den anerkjennelsen hun fortjener.

  • Kari J. Brandtzæg, kurator, Munchmuseet

Kari J. Brandtzæg, kurator ved Munchmuseet

— Som ung student arbeidet jeg i RadiOrakel. Radioens tidlige ambisjon om å få kvinner til å høres i offentligheten fikk betydning for meg. Det å synliggjøre kvinnelige aktører og kunstnere står derfor sentralt i mitt virke som kunsthistoriker, kurator og forsker: fra politiske aktører som Aleksandra Kollontaj og Nanna Broch til kunstnere som Vanessa Baird, Tracey Emin og Pussy Riot.

— Det er stadig viktig å minne om at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn. Tidlig i det 20.århundre var kvinnekampen tett forbundet med fredssaken, men nettopp å velge fred fremfor krig bør være en sak for alle kjønn.

  • Oda Wildhagen Gjessing, kunsthistoriker, Sparebankstiftelsen DNB

Oda Wildhagen Gjessing, kunsthistoriker, Sparebankstiftelsen DNB

— For meg handler feminisme først og fremst om like rettigheter og like muligheter – uavhengig av kjønn. Et av de første initiativene jeg tok etter å ha begynt å arbeide i Sparebankstiftelsen DNB for sju år siden, var å foreslå en satsning på kvinnelige kunstnere med særlig fokus på den europeiske og internasjonale avantgarden. For på tross av at det siden 70-tallet er gjennomført mye grunnforskning på feltet, har det dessverre ikke fått store konsekvenser for museenes innkjøpspolitikk. Jeg håper at vi, gjennom arbeidet vi gjør med å supplere de offentlige samlingene, kan bidra til å korrigere dette bildet.

— Det er ikke tvil om at vi i dag har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene, og det er veldig bra. Et av områdene jeg likevel mener det er viktig å ha økt fokus på er det generelle lønnsgapet mellom kvinner og menn, lik lønn for likt arbeid burde være en selvfølge. Også det faktum at det er så få kvinnelige toppledere engasjerer meg. Jeg tror ikke noe på at dette dreier seg om kvinners sykefravær, fødselspermisjoner eller manglende ønske om å bli ledere.

  • Wenche Volle, daglig leder i Kunstnerforbundet

Wenche Volle,(t.h). daglig leder i Kunstnerforbundet Her sammen med kuratur Gjertrud Steinvåg

— Feminisme koker ned til det enkle prinsippet om like muligheter på like vilkår for kvinner og menn.

— En av de viktigste kvinnesakene i dag er å sikre innvandrerkvinner samme rettigheter og vilkår i arbeidslivet som norske kvinner og menn.

  • Charlotte Thiis-Evensen, filmskaper, litteraturviter og journalist

Charlotte Thiis-Evensen, litteraturviter, journalist og filmskaper Foto: Marie Sjøvold

— For meg handler feminisme om solidaritet. Med dette mener jeg at det er viktig å støtte andre kvinner rundt meg, inkludere dem i prosjekter, vise oppmerksomhet, være positiv, men også kritisk på en konstruktiv måte. Jeg er oppvokst i en tid der jeg som kvinne har hatt muligheten til å ha samme rettigheter som menn, men jeg glemmer ikke hva kvinner på 70-tallet gjorde for oss. Etter 7 år i kvinneradioen RadiOrakel, som ung journalist, vet jeg også at det fortsatt er mange grunner til å kjempe for kvinners rettigheter.

— En viktig sak for unge kvinner idag er å fortsette å være i arbeid etter man får barn. Jeg ser på opprettholdelse av farskapspermisjon som et viktig premiss for dette.I forlengelsen av dette synes jeg lik lønn for likt arbeid er like relevant i dag.Der er det store skjevheter fortsatt.

  • Beate Grimsrud, forfatter

Beate Grimsrud, forfatter

— Feminisme er det som virkelig kan gjøre en forskjell for alle mennesker i verden nå og i fremtiden. Det finnes veldig mye og ta tak i for å sikre en god fremtid på jorden, og feminismen er den viktigste enkeltsaken.

— Solidaritet med kvinner i hele verden er det viktigste for meg. Ingen kultur har rett til å undertrykke kvinner. Likestilling mellom kvinner og menn står over alle kulturer.

  • Les mer om kvinner, kunst og medier her:
  • Hvorfor er det kun mannlige kunstnere som sammenstilles med Edvard Munch?
  1. Les også

    Hvor er kvinneblikket på Munch?

  2. Les også

    Sjelden har jeg lest så mange fordommer mot kvinner som strikker

  3. Les også

    Agurktid igjen

  4. Les også

    «Var det virkelig en slik hektisk hverdag feministene på 70-tallet mente ville frigjøre kvinnene?»

  5. Les også

    Keramikken frem i lyset igjen

  6. Les også

    «Erle kan, hvis hun vil»

  7. Les også

    Rikt på minner

  8. Les også

    - Skolen er blitt tilpasset barn fra akademikerhjem med velfylte bokhyller

  9. Les også

    Klasseforskjellene øker når det gjelder helse og levealder

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    – Du er ikke en dårligere feminist selv om du kler av deg, kler deg i rosa eller lager mat

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Marta Breen svermer for kunstnermyter, men er likevel folkeopplyser

  3. KOMMENTAR

    «Høytlønnede bør ha vaskehjelp»

  4. KULTUR

    Gutteopprør, debatt om minoritetskvinner og elite-kritikk: Feminismen er i hardt vær

  5. KRONIKK

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  6. KULTUR

    #målese: Her er tre tips til moderne feminisme i bokform