Kultur

Nasjonalmuseet gjør 33.000 kunstverk fritt tilgjengelige

Nå kan du gå på kunstnerisk oppdagelsesferd på Nasjonalmuseets nettside og blant annet se over 200 verk av Edvard Munch.

Nettredaktør Dag Hensten (t.v.) og direktør Audun Eckhoff i Nasjonalgalleriet med både digital- og originalversjonen av Edvard Munchs «Madonna». TOR STENERSEN

  • Heidi Borud

Nasjonalmuseets nettpresentasjon er den første i sitt slag i Skandinavia. Drøyt 33.000 kunstverk av totalt 300.000 legges nå ut på museets nettside. Basen vil oppdateres og utvides kontinuerlig, og her sammenstilles kvalitetssikret kunstfaglig data og presenteres sammen med kunstverkene med biografier, andre tekster, lyd og fritt nedlastbare bildefiler.

Nasjonalmuseets verk har i noen år vært tilgjengelige i DigitaltMuseum sammen med objekter fra en rekke andre museer i landet. Nå sammenkobles dataene herfra med biografier fra Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia.

— Et tydelig signal

Eckhoff mener det er et klart signal museet nå viser, og at det tydeliggjør Nasjonalmuseets ansvar for hele landet.

— Vi ønsker mest mulig åpenhet og tilgjengelighet. Nå kan publikum selv sammenligne og vurdere kunstverk, og vi håper jo det kommer folkekrav om å vise spesielle publikumsfavoritter. Det blir det jo større mulighet til i det nye museet på Vestbanen, hvor vi får betydelig større visningsplass, sier Eckhoff.

Karl Schmidt-Rottluffs «Badende am Strand» fra 1922 kan nå sees i Nasjonalgalleriet og på nett – nasjonalmuseet.no. SPAREBANKSTIFTELSEN DNB

Han berømmer nettredaktør Dag Hensten, som har hatt ansvaret for store deler av arbeidet med nettportalen.Museet har besluttet å gi alle fotofiler en såkalt fri, ikke-kommersiell lisens som gjør at bildene kan lastes ned og fritt brukes til ikke-kommersielle formål. For eksempel er alle de 232 Edvard Munch-verkene nå fritt tilgjengelige etter at opphavsretten til kunstnerens verk bortfalt 1. januar i år. I tillegg er en rekke av museets høydepunkter nypublisert i høy oppløsning og gjort tilgjengelige i nettsamlingen.

  • Digitalisering er ikke alt. Nasjonalmuseet får unge og ressurssterke kunstinteresserte til å kjøpe samtidskunst til museet.

Gir bort oppskriften

De siste årene har det vokst frem en enighet internasjonalt om at offentlige samlinger bør være så tilgjengelige som mulig, også på nett. For mange museer innebærer det å sette fri lisens på samlingsdata og bildefiler og publisere dette som åpne kilder.

— Nasjonalmuseets posisjon gjør at vi ser på det som en selvfølge at vi deler det vi har utviklet med andre interesserte museer og samlinger i landet for å øke tilbudet av kulturarv på nett, sier Hensten.

Prosjektet er i sin helhet utviklet internt i Nasjonalmuseet. Gjennom ferske midler fra Kulturrådet skal det nå arbeides videre med å utvikle løsningen. Blant annet ved å innhente biografier over utenlandske kunstnere fra Getty Research Institute i USA.

Den tyske ekspresjonisten Erich Heckels verk «Badende am Waldteich» fra 1910 ble innkjøpt av Sparebankstiftelsen DNB for 35,7 millioner kroner. Bildet kan sees i Nasjonalgalleriet og på nett. SPAREBANKSTIFTELSEN DNB

— Vi vil jobbe videre med å utarbeide og tilrettelegge kunstfaglig innhold for publikum slik at dette kan bli en sentral ressurs for kunnskap om norsk kunst-, arkitektur- og designhistorie fremover, sier Hensten.

Museets rolle

Eckhoff poengterer at dette er en del av museets kjernevirksomhet og samfunnsansvar. Han har den siste uken fått kritikk for å være en usynlig museumsdirektør, men vil ikke selv kommentere den påstanden.

— Det får andre vurdere. Men vi bruker store ressurser på utadrettet virksomhet, blant annet gjennom informasjonssenteret på Vestbanen, som vi har kalt Mellomstasjonen, hvor det blir utstillinger frem til det nye museet åpner. Vi forvalter nasjonens arv, og kunstformidling står helt sentralt. Modernisering og digitalisering er viktig. Vi venter ikke til det nye museet står klart, men utvider våre digitale plattformer nå. Dette er et resultat av mange års arbeid med å dokumentere verkene både med fotografi og tekst. Det er en stor stab ved museet som står bak.

Emil Noldes «Nattcafe, Berlin» fra 1911 er også en del av Nasjonalmuseets nettgalleri. Deponert i museet av Sparebankstiftelsen DNB. SPAREBANKSTIFTELSEN DNB

For bundet av departementet?På spørsmål om Eckhoff opplever sin rolle som for bundet av Kulturdepartementet, og nærmest er en forlengelse av byråkratiet, sier han:

— Jeg kjenner meg ikke igjen i påstander om at jeg skal være en forlengelse av byråkratiet. Nasjonalmuseet er en selvstendig stiftelse, og vi er ikke en del av statsapparatet. Vi er frie og uavhengige til å tolke samfunnsoppdraget innenfor de rammer som budsjettene og tildelingsbrevene setter. Vi opplever ingen innholdsmessige føringer fra departementet, og vi har nå en regjering som selv tydelig understreker betydningen av frihet for den enkelte institusjon. Vi står helt fritt til å definere vår kunstneriske kreativitet. Det jobber vi etter, og vi opplever at publikum responderer positivt.

Gode besøkstall

Nasjonalmuseet har hatt en økning i besøkstallene på 15 prosent fra i fjor til i år: 399.943 besøkende så langt i år,347.897 på samme tid i fjor.

— Vi har hatt populære og viktige utstillinger, blant annet med Hannah Ryggen og Det magiske nord med Edvard Munch, Helene Schjerfbeck, Th. Kittelsen med flere. Å lage relevante utstillinger og gjøre kunsten tilgjengelig er det viktigste vi gjør for det norske samfunnet, sier Eckhoff.

Les mer om

  1. Kunst

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Kulturdepartementet bør snakke med Hagen

  2. KRONIKK

    Norske kunstmuseer ville vært fattigere uten private givere

  3. KULTUR

    Arkitekt Fredrik Torp om Nasjonalgalleriet-striden: En hån mot Kultur-Norge

  4. KULTUR

    Doblet billettprisen og økte besøkstallene. Men Nasjonalmuseet går med stort underskudd.

  5. KULTUR

    Nasjonalmuseet får tidenes gave av Sparebankstiftelsen. Blar opp 187 millioner kroner for verdensberømt kunstverk.

  6. KULTUR

    Her kommer de verdenskjente maleriene: Slik blir det nye Munch-rommet i Nasjonalmuseet