Kultur

Margrethe Aas med dikt om byen som bosetting

Skriver distanserte dikt som ofte er originale.

Margrethe Aas er arkitekt og skriver om et urbant landskap.
  • Henning Howlid Wærp
    Henning Howlid Wærp
    Professor i nordisk litteratur ved UiT – Norges arktiske universitet

Hvordan forstår vi våre urbane omgivelser, og hvordan påvirkes vi deretter av disse? Margrethe Aas er arkitekt, og diktdebutant.

Det er en merkelig distansert tone over mange av Margrethe Aas´ debutantdikt. Hun ser og ser på byen, og konkluderer på et slags obstfeldersk vis om at det er så underlig her. Ofte skildrer hun byen ovenfra, "sett frå eit hotelvindauge i tolvte etasje", som det heter i ett dikt. I et annet dikt ser vi inn i en bygning: "Arbeidarane sit på kontora. Etasjane med opne landskap, linoleum med morgonsol [...] mengdene av blanke ark". Og vi er nede på gateplan, ved trafikklyset: "Raud mann kjem med flyten / når bilane suser, svisj".

Byens pulserende liv kommer bare indirekte til syne, det er ikke mennesker vi møter, men metonymier for oss, det vil si at et uttrykk erstattes med noe som står i nær begrepsmessig relasjon til det. I følgende dikt er det mennesket som moderne konsument det assosieres til:

Feltstudie handlevogn

i undergang, regnvåt på vent

(...) handlevogn mot grus, skrapar på mørkelagt parkeringsplass

det er chips og øl i bilen (...)

handlevogn etter stengetid

vekeslutt, stilla og målretta skritt (...)

Visuelt

Margrethe Aas er utdannet fra Nordland kunst— og filmskole, og fra Arkitektskolen Aarhus. Kanskje derfor vektlegging av det visuelle i beskrivelsene, fremfor lukt og lyd og det taktile.

På sitt beste fungerer den distansert-visuelle stilen fint, men av og til er det befriende med en mer direkte utropende poet: "Ja! På veg!" starter ett dikt. Og et annet: "Hei! / I byen!" I det hele er det bydiktene jeg liker best, med enkle, repeterende benevninger som "huset huset huset" eller "bilen bilen bilen".

Hvor er vi? I en storby trolig, ja, i Oslo, for det er mye veibaner og parallelle kjørefelt her, boligblokker og t-banestasjon. Og stadig innslag av engelsk, om hvordan "brewing the espresso shot", kanskje fra en kafejobb i studietiden. Innslag av engelske sangtekster sier også noe om hvem poeten er.

I enkelte dikt beveger poeten seg ut av byen. Kanskje burde hun, for helheten i prosjektet, holdt seg innenfor. Et foto av kunstneren Vigdis Haugtrø er plassert på forsatsen. Det viser en småby med naturen tett på, åser og fjell og snø i høyden. Det får jeg ikke til å stemme med Oslo eller storbyatmosfæren. Men så skjønner jeg heller ikke hva tittelen Vy skulle bety. Litt overdrevent mystisk den. Og ved førstegangs lesning syntes jeg også diktene holdt litt for mye igjen. Men beskrivelsene er både presise og poetiske, og ofte originale. Så jeg tror likevel jeg liker dette.

Bok dikt

Vy

Margrethe Aas

Tiden Norsk Forlag

Flere bokanmeldelser? Les om Roy Jacobsens nye roman.

Les mer om

  1. Litteratur