Kultur

Vil ha nasjonalt e-bibliotek

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein vil lage én stor e-bibliotekbase for hele landet.

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein har det nasjonale ansvaret for utviklingen av biblioteksektoren. Hun ønsker seg en sentral e-bokbase. FOTO: SHAHRIAR NOURI
  • Per Kristian Bjørkeng
    Per Kristian Bjørkeng
    Journalist

Les også

  1. Usikker fremtid for e-bibliotek

  2. -Mer effektivt utlån

  3. Går mot eksemplarmodell

  4. Momsen bremser bokbransjen

Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

I dag må du ha flere forskjellige lånekort om du vil låne fra ulike biblioteker i samme by. Biblioteker for høyskole, skoler, universiteter og folkebiblioteker har aldri vært samordnet. Filialer i ulike kommuner har også ofte ulike datasystemer.

Når bibliotekene begynner å låne ut e-bøker, er det liten vits i at bøkene skal lånes ut fra ulike steder med forskjellige systemer. Et utlån kan like gjerne skje mens en låner en hjemme i sofakroken eller på stranden, som på den lokale filialen av biblioteket. Da blir det billigere og enklere om låneren kan koble seg på en felles nasjonal database.

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein fikk i fjor det nasjonale ansvaret for utvikling av hele biblioteksektoren. Hun arbeider nå med å finne en fremtidig modell for e-biblioteket.

Nasjonal base.

–Det er ikke økonomisk eller kompetansemessig fornuftig at det er like mange baser som det har vært biblioteker. Jeg vil at e-bøkene skal være tilgjengelige så mange steder som mulig, men basen for distribusjon og avtalene bør være nasjonal, sier Moe Skarstein. Hun har likevel ikke noe håp om at Nasjonalbiblioteket, som er finansiert av staten, skal kjøpe inn selve bøkene.

–Vi bør få inn noen prinsipielle lisensavtaler, men vi kan ikke betale dette nasjonalt. E-bøkene må kjøpes inn av de kommunale bibliotekene.

–Men har vi egentlig bruk for det lokale biblioteket hvis bøkene uansett lånes hjemmefra og lastes ned fra en nasjonal base på nettet?

–E-bøker kan gi en effektiv tilgang til mer materiale for lånerne, men bibliotekenes veiledning vil fortsatt være viktig. Vi ser at det bygges opp datalesesaler rundt om i verden hvor folk ønsker å sitte. Dette kan vi kombinere med veiledning. I tillegg bygges stadig flere biblioteker som sosiale treffsteder, sier hun.

Boksalg.

Et uavklart spørsmål blir likevel hva som skjer med eksemplarene. Hvis e-bøkene skal lånes ut som eksemplarer i stedet for å leies ut, kan det bli langt mer effektiv bruk av hvert eksemplar. Tall fra Berlin-biblioteket viser at hver e-boktittel i snitt lånes ut 11 ganger pr. år. Det er sensasjonelt høyt sammenlignet med papirbøker i Norge, hvor de mest aktive storbybibliotekene kan oppnå et snitt på 2,5 utlån i året.

«Behovet for å møte andre mennesker blir ikke mindre selv om man leser bøker digitalt» Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar

Innkjøpsordningen for bibliotekene, hvor det ofte kjøpes inn 1000 eksemplarer av ofte relativt upopulære titler, er viktig for økonomien til bokbransjen og bredden i utgivelsene. En langt mer effektiv bruk av hvert eksemplar gjennom en nasjonal sentral kan føre til at bibliotekene får behov for å kjøpe inn langt færre eksemplarer av de mer upopulære bøkene. Problemstillingen er allerede et tema for Forleggerforeningen. Direktør Per Christian Opsahl har langt fra bestemt seg for hvordan et fremtidig salg til bibliotekene bør se ut.

–E-boken vil jo nærmest oppheve behovet for fjernlån, slik vi kjenner det i dag. Det er mulig å tenke seg at e-boken er tilgjengelig for utlån via alle biblioteker som har kjøpt papirversjonen. Eller man kan si at bibliotekene må kjøpe 1000 eksemplarer for at alle bibliotekene skal ha tilgang. Det er lite lurt å se på alternativene som ligger på bordet i dag og tro at man har løsningen. I første omgang tror jeg på prøveordninger, sier Opsahl.