Kultur

Filmforelskelsen

Vika:<br></br> EN KÄRLEKSHISTORIA<br></br> Svensk<br></br> Regi: Roy Andersson<br></br>Med Anne-Sofie Kylin, Rolf Sohlman<br></br> Svensk storverk som holder 34 år etter, i nyoppusset utgave, en enestående legering av den jublende første forelskelse og en senere desillusjon. Intuitivt og gjennomtenkt så det er en fryd.

  • Per Haddal
    journalist

Vår vurdering:

6 av 6

Vært jublende forelsket? Blitt bitter etter at forelskelsen og andre utopier faller?Da Roy Anderssons debutfilm skulle anmeldes i 1970, måtte jeg erklære meg stormforelsket. Forelskelsen er senere gått over til varig kjærlighet idet "En kärlekshistoria" gjentas på kinoene, i nyoppusset utgave med alle sine elskelige kvaliteter intakt. Pluss de beske, de som fører videre til Anderssons underkjente "Giliap" (1975) og den høyt verdsatte "Sanger fra annen etasje" (2001)."En kärlekshistoria" burde og kunne ha vunnet Gullbjørnen i Berlin for 33 år siden, om ikke festivalen var blitt stanset av politiske demonstrasjoner i datidens ånd. Men suksessen verden rundt lot seg ikke hindre. For her var det en debutant som behersket filmmediets ressurser fra aller første øyeblikk, treffer tangentene med tanke og følelse. Andersson har et blikk for bildet som bare den store svenske impresjonist Jan Troell kan vise maken til i Norden. Den ytre dramatikken er spinkel. Her kommer stemningene drivende som dobbeltsidige drømmebilder, lykkedrøm og mareritt, fanget i forbifarten. Samspillet mellom håp og desillusjon gir filmen en enestående helhet. Mye minner om Milos Formans tsjekkiske periode.

Gir gåsehud

Dramaet handler om to tenåringers smittende og bittersøte forelskelse, midt i et tidsriktig miljø med gjeng, jukeboks og mopeder og med perfekt tonefall. Forelskelsen er skildret slik at gåsehud oppstår, så tandert, inntrykksvart, så full av halv— og kvarttoner. Her er alt uprøvd liv, famlende fremtidshåp. Så nær forelskelsens sensuelle magi er det sjelden selv filmmediet når.Historien dreier seg like mye om hverdagsrutinene, panikken og trøstesløsheten i den fortapte foreldregenerasjonens liv, midt i velferdsstaten og folkhemmet. Så desillusjonert kan bare en 26-årig filolog bli, når han har romantiske anlegg: Dagens samfunn er ikke skapt for de ensomme, lyder en nøkkelreplikk.

Savner sidestykke

Alt foregår midtsommers, den svenske filmens paradistid. Da skal alt være lyst og lykkelig, med en skremt liten tanke på at vinteren og mørket snart kommer. Dramaet kulminerer i et overdådig og skånselsløst krepselag hvor alle er ensomme.Som dokument over følelsestilstanden på 1970-tallet savner filmen sidestykke. Den sier også mye om dagens melankolske mentalklima, etter at de aller fleste materielle krav er oppfylt. Var det alt?Den store filmdikter Roy Andersson med den åpne intuisjon er ikke redd alvoret

Les også