Kultur

Ekte, levende mennesker

ANNA GAVALDA<br></br>Saman er ein mindre aleine<br></br>Oversatt av Tove Bakke<br></br>Samlaget<br></br>Dette er simpelthen en sprudlende herlig roman.

  • Redaktør
  • Terje Stemland

Hva skal til for å skape den gode, underholdende roman? Jo, den må være velskrevet, handlingen må til en viss grad være troverdig, men det viktigste er persontegningene. Hvis ikke bokens aktører engasjerer, faller den flatt til jorden. Den franske forfatteren Anna Gavalda har brukt hele 600 sider på å fortelle at "Saman er ein mindre aleine", men hennes mennesker fremstår så levende og ekte at man knapt får anledning til å tenke at dette blir noe langtekkelig. Alltids kan det reises innvendinger mot den kanskje i overkant knirkefrie avslutningen, men det blir heller veke motforestillinger. Ett er at man kan se langt etter sentimentalitet og klam rørelse, det annet at man bokstavelig talt unner våre venner en smule harmoni.

Ikke udelt tiltalende.

For i begynnelsen er tilværelsen til Camille, Franck, Philibert og Paulette ingenlunde knirkefri. Ei heller er de udelt tiltalende mennesker. Det de har felles, er ensomheten og følelsen av at de i grunnen passer dårlig inn i denne verden. Camille har store kunstnerevner, hun tegner hele tiden, men klarer ikke å få noe ferdig arbeide fra hånden. En kunsthandler oppmuntrer henne, gir henne et slags husly, en trekkfull loftsbod, men skisseblokken holder hun for seg selv. Hun velger heller å livnære seg som vaskekone på kontorer nattetid. At hun dertil har et anstrengt forhold til mat og følgelig er skinnmager, gjør det ikke lettere.I første etasje, i en stor leilighet som diverse arvinger strides om, bor Philibert, kanskje på lånt tid. Han er av landadel, har ærerike aner og store kunnskaper, særlig om fransk historie. Vis-à-vis andre mennesker er han imidlertid håpløs, og han stotrer og stammer i eningen: "Eg kaldsveitter berre ved tanken på å stå framfor ei forsamling, kor lita ho enn skulle vere. Eg . . . eg må vel ha p . . . problem med sosialisering, eller noko . . . "

Krigstilstand.

Handlingen strekker seg over et år, fra sommeren 2003 til sommeren 2004. Da været blir kaldere, blir Camille svært syk, og Philibert redder henne fra loftsrommet og plasserer henne i leiligheten. Dette misliker Franck sterkt. Han er leieboer hos den fomlete aristokraten, arbeider som kokk, og har sikker sans for store motorsykler og lettferdige pikebarn. Til tider hersker det nærmest krigstilstand mellom ham og Camille, med Philibert som velmenende, men ineffektiv megler. Franck er så langt fra noen intellektuell og føler seg utilpass i Camilles selskap, mens han uten problemer er i stand til å bære over med Philiberts lærde eksentrisiteter. Forholdet i leiligheten skal ytterligere tilspisses da Camille insisterer på at de skal inkludere Paulette, Francks bestemor, i husholdet. Hun holder til på aldershjem og er uten livsgnist.

Dialogenes mester.

Rent bortsett fra at forfatteren et sted kommenterer egen tekst på litt ertende vis, er det noe ved skrivemåten som stadig fascinerer. Ofte belyses hver og en av personene gjennom de andres iakttagelser, både på godt og ondt. Gavalda er en mester i dialogene, som formelig strutter av mangetydig undertekst. En del av referansene til franske samtidsfenomener er vanskelig å få forstand av, men der er muligens en av grunnene til at boken er blitt en suksess i hjemlandet. Dog neppe den viktigste grunnen. "Saman er ein mindre aleine" (Ensemble, c'est tout) er simpelthen en sprudlende herlig roman.

Les mer om

  1. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ingunn Økland: Blek oppfølger fra Zeshan Shakar

  2. KULTUR

    Ingunn Økland: «Per Petterson har skrevet sin beste bok siden «Ut og stjæle hester»

  3. KULTUR

    Det er 40 år siden Kielland kantret og 123 mennesker døde. Omsider kommer en roman som bryter tausheten.

  4. KULTUR

    Ingunn Økland: Siri Hustvedt spolerer spenningen i sin nye roman

  5. KULTUR

    Virginie Despentes er et kunstnerisk råskinn. Les bokanmeldelsen

  6. KULTUR

    Bli med til Helene Uri og Hilde Østbys litterære Oslo