Kultur

Professor Grete Brochmann: Vi må gi flyktningene høyere utdanning

– Flyktningsituasjonen i Norge er roligere nå enn bare for noen uker siden. Strømmen av flyktninger er blitt mindre, og mye tyder på at myndighetene har begynt å få kontroll over situasjonen, sier sosiologiprofessor Grete Brochmann.

_E3A0183_doc6nh73p8109e7l5p59g0.jpg Tor Stenersen

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

Hun sitter med armene i kors bak skrivebordet på kontoret ved Universitetet i Oslo og vet hva hun snakker om. I over tredve år har hun studert migrasjon, både nasjonalt og internasjonalt. I 2009–2011 ledet hun Velferds— og migrasjonsutvalget (også kalt «Brochmann-utvalget») som fremla flere tiltak for å gjøre velferdsstaten overlevelsesdyktig i møte med økt innvandring. Og hun er nylig valgt til å lede et utvalg som skal vurdere langsiktige konsekvenser for samfunnet av høy innvandring for barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hun tror ikke et titalls tusen flyktninger kommer til å velte velferdsstaten.

Les også

Ny nedgang i antall asylsøkere til Norge

– Det har vært en uro blant folk i høst, en følelse av at ting er ute av kontroll, både i EU og her til lands. Nå er krisefølelsen imidlertid dempet, men å tro at vi klarer å stoppe flyktningstrømmen er illusorisk, sier Brochmann.

Dette er én av flere artikler Aftenposten har i Det nye Europa-serien. Interessert i å vite hvordan andre intellektuelle mener vi bør løse krisen i Europa?

Les også

Her er åtte løsningsforslag på krisen i Europa

Sysselsett flere innvandrere

Myndighetene har i høst iverksatt flere krisetiltak, som økt grensekontroll, redusert mulighet for familiegjenforening og midlertidig asyl for å roe ned tilstrømningen. Selv om tiltakene, i kombinasjon med at vintersesongen har begynt, har fungert, løser de ikke årsaken til problemene, mener Brochmann. Hun tror derfor det er nødvendig å tenke langsiktig og helhetlig: Kombinasjoner av nødhjelp, bistand, konfliktløsning, demokratiutvikling og støtte til menneskerettigheter må være sentrale. I tillegg er internasjonalt samarbeid helt nødvendig, mener hun.

– Det er hårreisende at vestlige styresmakter ikke har vært mer sjenerøse i sin finansiering av UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger, journ.anm.) for å skape levelige forhold for folk i nærheten av konfliktområdene. Jeg tror denne neglisjeringen er en av grunnene til at flyktningstrømmen tok av i sommer, sier Brochmann.

Vi intervjuet forfatter og klimaaktivist Naomi Klein til denne serien.Hun mener der er

Les også

klimakrisen som forverrer konflikten i Syria

Syrerne er ikke høyt utdannede

Norske medier har ofte omtalt syrerne som ressurssterke med høy utdanning. Brochmann kaller det en vandrehistorie. Siden utdanningsnivået deres ennå ikke er kartlagt, vet man fortsatt ikke hvor kvalifiserte de er. Data over syriske grupper i Sverige tyder på at kvalifikasjonsnivået deres er relativt lavt.

Tall fra SSB viser at innvandrergrupper med lave kvalifikasjoner har problemer med å komme seg i jobb, tjener dårligere og går raskere over til uføretrygd enn andre grupper. Den omfattende innvandringen fra EØS-landene til Norge gjør også at det er ytterligere kamp om lavlønnsjobbene. Brochmann mener denne konkurransen kan bli en akilleshæl for den norske velferdsmodellen.

– De som skal bli i Norge må integreres i arbeidslivet, og da er det ingen vei utenom å oppkvalifisere innvandrere med lav utdanning. Det kommer til å koste både tid og penger, men alternativet er dyrere og uholdbart menneskelig sett. Myndighetene må dessuten tenke nytt når det gjelder tiltak for å få nye, store grupper ut i arbeid under vanskelige forhold, uten å favorisere de nyankomne fremfor andre grupper.

De mørkeblå partiene i Europa har aldri gjort det bedre, takket være flyktningkrisen:

Les også

Flyktninger og terror gir rekordoppslutning for Europas innvandringskritikere

Større utfordringer i dag

Under Bosnia-krigen på 90-tallet sto Norge også overfor en flyktningkrise. Bosnierne ble godt integrert den gang, men flyktningene var ikke like mange. Norge var heller ikke midt oppi en oljekrise eller hadde stigende arbeidsløshet. Utfordringene er derfor større i dag, mener Brochmann.

– Den gang prøvde myndighetene å føre det som ble kalt et «tosporet løp», altså integrering i et returperspektiv. Bosnierne fikk fire års kollektiv beskyttelse, ikke individuell vurdering slik syrerne får i dag. Til tross for at man antok at de skulle tilbake til Bosnia, ville man likevel integrere dem i kommunene slik at oppholdet i Norge ble best mulig. Men tiden gikk, og presset fra medier og lokalbefolkning økte for at bosnierne skulle få bli. Vi vet ikke hvor lang tid krisen vil ta denne gangen, og om det til slutt vil bli like uakseptabelt å rive opp syrerne fra sine nye lokalsamfunn som det ble med bosnierne.

– Kommer flyktningstrømmen til å tvinge oss til å endre på den norske velferdsmodellen i fremtiden?

– Jeg tror en liten justering må til. Utvalget vårt anbefalte å dreie tiltak fra kontantoverføringer over til tjenester, satse på aktivisering, kvalifisering og bedre tilrettelegging for at arbeidsgivere kan sysselsette mer marginal arbeidskraft. Lønnstilskudd og praksisplasser er stikkord her. Men her trengs det mer utredning og kreativitet.

– Burde EU hatt en felles regulering av flyktningstrømmen?

– Det er allerede felles regulering på flere områder. Årets flyktningstrøm har imidlertid vist at EU hverken evner å kontrollere yttergrensene under press eller håndtere byrdefordeling mellom medlemslandene. Unionen har dermed blitt en del av problemet istedenfor løsningen. Det er veldig alvorlig.

Europa opplever den verste flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og store økonomiske problemer truer samarbeidet. I slike tider må vi lete etter svar hos de klokeste hodene. I en serie intervjuer møter vi fremstående kunstnere og intellektuelle med hjerte for Europa.

Interessert i å lese hva andre intellektuelle mener vi bør gjøre for å løse krisen i Europa?

  1. Les også

    Naomi Klein: Klimakrisen er en av drivkreftene bak flyktningkrisen

  2. Les også

    - Vi må tørre å snakke om de problematiske sidene ved innvandring

  3. Les også

    – En trussel mot kvinners livsførsel

  4. Les også

    Kathleen M. Blee knuser stereotypene vi har om høyreekstreme

  5. Les også

    Den syriske forfatteren Samar Yazbek: Syria tømmes for fremtid

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. EU
  3. Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

  2. POLITIKK

    – Innvandringsdiskusjonen gir mye støy og konflikt

  3. KOMMENTAR

    Hvis Sylvi Listhaug håpet på mer innvandringsbekymring, har Brochmann-utvalget skuffet | Andreas Slettholm

  4. A-MAGASINET

    Advarte om Nav-skandalen:

  5. KRONIKK

    Norge har så langt ikke lyktes godt nok i å innlemme flyktninger i arbeidslivet

  6. POLITIKK

    Listhaug skal lage Frps nye og strenge innvandringspolitikk: – Helt katastrofale tall som lyser mot oss