Kultur

- Dagens strømmemodell er ikke rettferdig

Norske artister og uavhengige plateselskap vil innføre en ny løsning for fordeling av inntekter fra Spotify og Wimp.

Elin Erikstad Aamodt fra GramArt og Larry Bringsjord fra Fono står nå samlet i kampen for å sikre bedre inntekter til artister fra strømmetjenester som Spotify og Wimp. Tor G. Stenersen

  • Robert Hoftun Gjestad
    kulturjournalist

Artistorganisasjonen GramArt og Fono, interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper, går nå sammen om å få endret fordelingen av inntektene fra strømmetjenester som Spotify og Wimp.

De vil ha et skifte fra dagens «pro rata»-modell, som samler inntektene i en pott, fordeler jevnt utover alle og dermed favoriserer de internasjonale artistene med flest strømminger, til en brukerstyrt modell.

Der vil mer av en brukers månedlige 99 kroner gå rett til den artisten brukeren lytter til.

Kampen settes nå for alvor inn mot de viktigste aktørene i denne delen av musikkbransjen: De store plateselskapene og distributører som Spotify.

Ute etter mer rettferdighet

— Det vi vet, men som de fleste brukerne ikke vet om, er at inntektene i strømmeøkonomien blir fordelt flatt. Brukerne tror at om de lytter til musikk av Sigvart Dagsland, så får han og folkene rundt ham pengene, men slik er det altså ikke. Artisten får litt, så klart, men ikke det vi mener han skal ha, sier styreleder Larry Bringsjord i Fono.

Det sentrale for Fono og GramArt, er rettferdighetsprinsippet.

— Systemet slik det er nå, er ikke rettferdig for den som har skapt musikken. Det er mer logisk at pengene følger artisten. Vil jeg kun lytte til Madrugada i en strømmetjeneste, må pengene gå til Madrugada, og ikke til en annen internasjonal storartist som strømmes mye, sier daglig leder Elin Erikstad Aamodt i GramArt.

En ny modell vil ligne mer på det brukerne kjenner fra fysisk salg. Kjøper man en fysisk CD, går en avtalt prosentdel av pengene direkte til den aktuelle artisten via kontrakten med plateselskapet.

Bringsjord og Aamodt ser etter nye løsninger for inntekter fra strømming. Tor G. Stenersen

Tror på økt norskandel

Førsteamanuensis Arnt Maasø ved Universitetet i Oslo forsker på musikkstrømming, blant annet gjennom prosjektet Sky & Scene. Tidligere i år presenterte han en ny modell for brukerstyrt fordeling, testet på bruken av Wimp i august 2013.

Tallene derfra viste at endringene for utbetaling til de tre store plateselskapene Universal, Sony og Warner var små, mens effekten for de mindre aktørene var markant. Norskandelen hos Wimp ville for eksempel øke med 13 prosent.

— Å få til et skifte av modell handler altså også om å høyne norskandelen, og dermed være med på å sikre den norske musikkbransjens bredde. En ny modell gir også incentiver til å satse på norske artister og lokalt repertoar i større grad. Å få tilbake tilhørigheten mellom forbruker og artist, vil skape mange gode ringvirkninger i den norske musikkbransjen, sier Elin Erikstad Aamodt.

Taylor Swift trakk musikken

Strømming av musikk fra tjenester som Spotify, Wimp og Beat står for 77 prosent av musikksalget i Norge, mens andelen fysisk er under 12 prosent, viser de siste tallene fra Ifpi Norge.

Alle virker enige om at strømming er fremtiden, men debatten om størrelsen på og fordelingen av inntektene går høyt. Nå har debatten for alvor også blusset opp i USA, som ligger flere år etter Norge i utviklingen her.

I forrige uke trakk albumaktuelle Taylor Swift all sin musikk fra Spotify, fordi hun ikke ville at hennes livsverk skulle være med i det hun kalte et «eksperiment jeg føler ikke rettferdig kompenserer låtskrivere, produsenter, artister og skapere av musikk».

GramArt og Fono tror at Taylor Swift kanskje ikke ville trukket sin musikk, om utbetalingsmodellen hadde vært annerledes.

— Det viktige for oss nå er å få sagt til folk hvordan ting er, og jeg tror 99 prosent av brukerne av Spotify og Wimp vil være enig med oss i at pengene bør gå til artistene og plateselskapene de lytter til. Det tekniske er på plass, jobben nå blir å få de store aktørene med på å endre dette, sier Larry Bringsjord fra Fono.

De store er åpne for debatt

Direktør Petter Singsaas i Universal Music i Norge sier at dagens betalingsmodell ikke er noe man kan endre over natten, men at de ikke er låst til én løsning eller ett tankesett. Han bekrefter at teamet diskuteres i bransjen.

— Vi er fortsatt i en ung alder for strømmetjenestene, og vi som selskap skal være med og analysere dette fra alle sider. Maasø-rapporten er én undersøkelse, det kan også finnes andre alternativer vi ønsker å se på. Vi er åpne for debatt, og ser at en annen modell kan bety noe for nisjeartister og -sjangre. Denne debatten er på agendaen nå, uten at det er satt en tidsplan for konklusjon, sier Singsaas.

Han understreker likevel et annet poeng i debatten.

— Man må ikke glemme at man også må lage den musikken som forbrukerne viser at de faktisk ønsker, sier Petter Singsaas.

Les også:

Les også

Röyksopp slutter med album, ikke musikken

Les også:

  1. Les også

    Taylor Swift boikotter Spotify

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Krever større andel norsk musikk i strømmetjenestene

  2. KULTUR

    Nå kan flere nye artister få en viktig mulighet: – Å komme inn på en Spotify-liste er alfa og omega

  3. KULTUR

    Vil tvinge radiokanalene til å spille mer norsk musikk

  4. KULTUR

    Kraftig vekst i musikkbransjen etter flere kriseår

  5. KULTUR

    Spotify har passert 100 millioner aktive brukere

  6. KULTUR

    Slik skal Youtube «plage» brukerne til å betale for seg