Kultur

Tidligere Se og Hør-redaktør Knut Haavik er død

Knut Haavik var redaktør og grunnlegger av den norske utgaven av ukebladet Se og Hør, som kom ut første gang 21. september 1978. Han ble 75 år.

Journalist, forfatter og tidligere Se og Hør-redaktør Knut Haavik døde i Spania natt til fredag. Haavik ble 75 år gammel. Her i et bilde fra 2013. Erlend Aas / NTB scanpix

  • NTB
  • Maria T. Pettrém
  • Caroline Enge

Haavik døde i Spania natt til fredag, 75 år gammel, opplyser sønnen Svein Arne Haavik til VG.

– Han spilte golf så sent som i går, og døde der han ønsket å være, sier sønnen, som legger til at dødsfallet var helt udramatisk.

Haavik var sammen med sin kone Solveig da han døde.

Nyhetsjeger

Knut Haavik var redaktør og grunnlegger av den norske utgaven av ukebladet Se og Hør, som kom ut første gang 21. september 1978. Han gikk av som redaktør for bladet i 2004.

Det nye aktualitetsbladet Se og Hør blir presentert for pressen i 1978. Her (t.v.) fotograf Oddvar Walle Jensen og journalist Vera Myhre sammen med sjefredaktør Knut Håvik (midten). Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Haavik begynte sin journalistiske karriere som journalistlærling i Ullern Avis/Akersposten tidlig på 1960-tallet.

Derfra var han innom Larvik Morgenavis og Sandefjords Blad. Her tilbrakte han mye tid sammen med politiet på utrykning, og var blant annet med på å avsløre Norges første narkotikaliga.

I 1969 ble Haavik kriminalreporter i VG, og senere ble han nyhetssjef i avisen.

– Han var en nyhetsjeger hele sitt liv. Knut pleide å si at journalistikk er ikke et yrke, det er en livsstil. Han jobbet døgnet rundt, forteller Odd Johan Nelvik, tidligere Se og Hør-redaktør og venn av Haavik. De ble kjent da begge to jobbet i VG.

– Det var mange historier på pauserommet, blant annet om kappkjøring med politiet. Når det lå en Saab på hjul bak politiet, visste de at det var Knut Haavik i VG, sier Nelvik.

Redaktør i Se og Hør Knut Haavik kunne ikke unnslå seg da A-magasinet ba om et intimt hjemmebesøk i 1982. Her Haavik i badekaret mens fru Haavik tilbyr forskjellige ukeblader som lesestoff. Rolf M. Aagaard

– En høvding i norsk presse

– Knut var en av Norges største pressemenn. En høvding i norsk presse, rett og slett, sier Odd Johan Nelvik.

Haavik sluttet i VG i 1978 for å starte den norske utgaven av det danske kjendisbladet Se og Hør. Ti år senere ble Haavik konsernsjef i Norsk Aller, en stilling han hadde frem til 2003.

Da Haavik startet Se og Hør i 1978 var Nelvik med som journalist. Ukebladet ble etter hvert mer opptatt av kjendisstoff, og fikk ofte kritikk. Men Knut Haavik sto på sitt.

– Hans mantra var at du kan skrive det meste, bare du gjør det behendig. Se og Hør satte en ny standard innenfor kjendisjournalistikken. Etter hvert fulgte jo VG og Dagbladet etter. En gang sa Knut at han ville ha på gravsteinen sin: «Her ligger mannen som ødela VG og Dagbladet», minnes Nelvik.

Knut Haavik og Odd Johan Nelvik var begge sjefredaktører i Se og Hør og gode venner privat. Tor Stenersen

– Kunne gå i krigen med Knut

– Du kunne gå i krigen med Knut, og du visste at han alltid ville forsvare deg. Så var det et litt annet oppgjør på kammerset etterpå. Han ville nok bygge seg et image som en slugger, som alltid sto på sitt i debatter. Men egentlig var han bare snill og god, og den beste vennen man kunne ha.

Knut Haavik var også kjent for sine lederartikler som ofte var svært personlige. Blant annet var han åpen om at han hadde hatt et tøft liv.

– Vi snakket om det på 75-årsdagen, at det var en sensasjon at han ble så gammel, sier Nelvik.

I tillegg til golf, var rypejakt en av Haaviks store interesser.

– Vi var på jakt sammen hvert år. Jeg kommer til å savne alle telefonene om hvordan det var med rypene, om været ble bra, også videre. 10. september, den dagen rypejakten starter, var en av helligdagene til Knut. Det kommer til å bli tomt i år, men vi skal sørge for å ta en skål for den gamle høvdingen, sier Nelvik.

Det nye aktualitetsbladet Se og Hør blir presentert for pressen i 1978. Her (t.v.) fotograf Oddvar Walle Jensen og journalist Vera Myhre sammen med sjefredaktør Knut Håvik (midten). Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Redaktør i Se og Hør Knut Haavik kunne ikke unnslå seg da A-magasinet ba om et intimt hjemmebesøk i 1982. Her Haavik i badekaret mens fru Haavik tilbyr forskjellige ukeblader som lesestoff. Rolf M. Aagaard

En ramp

I 2004 kom boken En ramp i rampelyset som var en ren selvbiografi skrevet like etter hans første kones død. Hans neste bok kom i 2006, kriminalromanen Ulven og den røde hane.

Han har også sittet som medlem av Norsk kulturråd og Kringkastingsrådet.

Haavik, som var gift for andre gang, etterlater seg datteren Cecilie og sønnene Svein Arne og Knut jr. samt seks barnebarn.

Knut Haavik lanserte selvbiografien «En ramp i rampelyset» på Tostrupkjelleren. Tor Richardsen / NTB scanpix

– Det var trist å våkne opp til nyheten om at Knut er død i morges. For meg og bladets trofaste lesere vil han alltid være synonymt med Se og Hør. Han skapte suksessen og drev medarbeiderne til å jakte på saftige avsløringer, spillopper og oppdateringer om hva Kjendis-Norge holdt på med, sier Harald Haave, som var sjefredaktør i Se og Hør etter Odd Johan Nelvik.

– Den beste sjefen jeg har hatt

– Jeg har hatt mange gode sjefer, men Knut er nok den beste jeg har hatt. Han var utrolig rettferdig og forsvarte deg alltid utad. Men på bakrommet kunne du få så ørene flagret, mimrer Per Tanderg.

Han jobbet i Se og Hør under Knut Haavik i nesten ti år fra midten av 90-tallet.

– Knut var en skikkelig råtass. Mange så nok på ham som en bajas, men rent journalistisk var Knut en utrolig god håndverker. Særlig når det gjaldt å deske saker eller selge et budskap, forteller Tandberg, som i dag er kommunikasjonsrådgiver.

Skrev lederartikkel om hundens død

Tandberg trekker spesielt frem Haaviks ledere i Se og Hør. Der skrev han om livet og tok opp helt hverdagslige temaer som traff en nerve hos mange lesere. Det er spesielt én episode Tandberg husker godt.

– Da hunden til Knut døde, skrev han en leder om hundens liv. Jeg har også jobbet i VG og Romerikes Blad, men jeg kan ikke huske at en sak har fått så mange tilbakemeldinger og reaksjoner fra leserne som den. Det var ganske spesielt, sier han.

– Hva har Haavik betydd for Medie-Norge?

– Han har åpnet opp en del dører – også noen dører som enkelte nok mener burde blitt holdt lukket. Men min opplevelse er at han gjorde det på en OK måte, og mange av hans metoder er blitt veldig vanlige i media i dag, sier Tandberg.

Aas, Erlend

– Han traff folkesjelen

Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær for Norsk Presseforbund, forteller at Haavik utvilsomt vil huskes som en person som i stor grad har preget kjendisjournalistikken i Norge.

– Han hadde åpenbart teft for en journalistikk som traff folket og folkesjelen. Det var mange som ikke trodde på prosjektet hans, men det ble jo en enorm suksess, sier Kokkvold.

Han legger til at man alltid kan diskutere hva slags journalistikk et samfunn trenger, og at mange nok vil mene at det er viktigere å appellere til tenkeren i oss enn til kikkeren i oss. Men en del av journalistikken handler også om å underholde.

– I et fritt samfunn kan man ikke hindre pressefolk i å lage noe som appellerer til et stort flertall av folket, og det klarte Haavik. Mange vil si at de gikk for langt mange ganger, men sammenlignet med utenlandske ukeblader har Se og Hør vært et relativt anstendig blad, sier Kokkvold.

Les mer om

  1. Se og Hør
  2. Medier

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «Han var en ramp i rampelyset. Og en gigant i moderne mediehistorie.»

  2. KULTUR

    Advarer mot vaksinemotstand i lukkede Facebook-grupper

  3. KULTUR

    Filmanmeldelse: Nesten til å spise opp, men samtidig full av tilsetningsstoffer

  4. KULTUR

    Denne filmen får årets andre 6-er

  5. KULTUR

    Tor Åge Bringsværd skriver om døden og har ikke sans for Per Fugellis dødsromantikk

  6. KULTUR

    Michael Jackson-dokumentar skaper sterke reaksjoner