Planlegger fakkeltog mot kulturminner i Nasjonalgalleriet
Hvis billedkunsten må vike for kulturminner og kirkekunst, blir det fakkeltog og lenkering rundt Nasjonalgalleriet.
- Heidi BorudKulturjournalist
— Det verserer stygge rykter om at det er Kulturhistorisk museum som skal få overta Nasjonalgalleriet. Dette gjør oss naturlig nok urolige, sier arkitekt Fredrik Torp i Aksjonen Redd Nasjonalgalleriet.
Han gir ikke opp kampen for bevaring av Nasjonalgalleriet, tvert imot planlegger han opptrapping.
Hvis Kulturhistorisk museum skal overta bygget vil det trolig være kirkekunst fra norsk middelalder (år 500-1500) som skal hentes frem fra magasinene. Da blir det ut med billedkunsten og inn med altertavler, madonnaskikkelser med og uten barn, stavkirkeportaler og skulpturer som nå ligger nedpakket.
— Hvis det medfører riktighet at Kulturhistorisk museum skal overta Nasjonalgalleriet kommer vi til å mobilisere alt vi kan for å få Stortinget til å skjønne alvoret. Det blir fakkeltog mot Stortinget og lenkering rundt Nasjonalgalleriet, sier Torp.
Førstkommende mandag skal Statsbygg overlevere Tullinløkka-utredningen til kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Arkitekt Fredrik Torp ser ikke lyst på hva som kommer fra Statsbygg.
— Jeg er ytterst forbauset siden Kulturhistorisk museum, som eies av Universitetet i Oslo, også skal få et stort nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy, sier Torp.
Han mener Stortinget nå må sikre at Nasjonalgalleriet fortsatt forblir visningssted for kunst og en del av Nasjonalmuseet, i tråd med stortingsflertallets vedtak i desember 2014.
Aksjonen vil på ny ta kontakt med sine støttespillere i Stortinget: Jan Bøhler (Ap.), Trine Skei Grande (V) og Ib Thomsen (Fr.p)
Støtte til Messel
Torp er opprørt over hele prosessen og henviser til Aftenpostens intervju med forfatter og kunsthistoriker Nils Messel nylig.
— Det er ille å lese hvordan Nasjonalgalleriets ansatte er blitt tvunget til taushet. Det viser hvordan denne prosessen har vært styrt siden regjeringen i 2008 vedtok å nedlegge Nasjonalgalleriet, sier Torp.
Langvarig dragkamp
Historien om Tullinløkka er historien om endeløse utredninger, politiske omkamper, nye kompromisser, vedtak og enda flere utredninger.
I innspurten av budsjettforhandlingene før jul i 2014 fikk Venstre flertall i Stortinget for følgende anmodningsforslag:
"Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering. "
Vedtaket var det som førte til at daværende kulturminister Thorhild Widvey og kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner samlet seg om å be Statsbygg utrede spørsmålet enda en runde.
Debattmøte i dag
Temaet engasjerer mange og Deloitte Consulting arrangerer onsdag kl 15.00 debatt i Bjørvika sammen med Munchmuseet om temaet: «De nasjonale strateger; Hvor ble de av?»
Hovedinnleder er professor, sosiolog og rettsteoretiker Rune Slagstad, og han mener striden om Nasjonalgalleriet er et godt eksempel på hvordan strategisk ledelse forvitrer i administrasjon og byråkrati.
Han er spent på konklusjonene i Statsbyggs rapport.
— Det er viktig å gå tilbake til Stortingets vedtak om at Nasjonalgalleriet skal brukes til billedkunst også etter flyttingen til Vestbanen. Denne saken er et eksempel på at politikerne har abdisert og at sentrale reformer drives frem av usynlige byråkrater, sier Rune Slagstad og viser til bakgrunnen for museumsreformen.
— Det nye nasjonalmuseet som en fusjon av Kunstindustrimuseet, Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet og Samtidsmuseet i ett nytt anlegg var et byråkratisk påfunn på 1990-tallet fra en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet. Fusjonen ble forutsatt å ville bringe betydelige stordriftsfordeler i økonomisk, administrativ og faglig forstand. Det har så langt ikke slått til, sier Slagstad.
Han mener Sparebankstiftelsen DNB i dag viser seg som en ny nasjonal strateg.
— Sparebankstiftelsen som «driver med filantropi – ikke sponsing», vil fungere som et sentrum for «kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon», inklusiv lokal avisproduksjon. Det er sivilsamfunnets tradisjoner som slik videreføres i tråd med Christiania Sparebanks tradisjonsrike, samfunnsbyggende rolle. Det var Christiania Sparebank som finansielt muliggjorde at Nasjonalgalleriet kunne åpne sitt bygg på Tullinløkka i 1882 – et bygg Kulturdepartementet nå av historieløse grunner vurderer å avvikle som kunstgalleri, sier Rune Slagstad.
Ap. vil bevare Nasjonalgalleriet
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Jan Bøhler har lenge vært engasjert i saken rundt Nasjonalgalleriet.
— Vi har jobbet med denne saken siden Anniken Huitfeldt var kulturminister og har hele tiden ment at Nasjonalgalleriet fortsatt må brukes til billedkunst. Det nye museet på Vestbanen får ikke så god plass, og vi trenger et sted for å vise deler av Nasjonalmuseets samlinger.
Bøhler mener dette handler om respekten for byens historie, selve nasjonsbyggingen og etableringen av de sentrale institusjonene som Slottet, Stortinget, Nationaltheatret, Nasjonalgalleriet og Universitetet. De henger sammen og utgjør en historisk struktur i byen som må tas vare på, ifølge Bøhler.
— Vårt standpunkt er også at Kulturhistorisk museum bør få et nytt bygg som et nedsenket amfi på Tullinløkka, sier han.
Også Fremskrittspartiets Ib Thomsen sier partiet vil stemme for at Nasjonalgalleriet fortsatt skal være visningssted for billedkunst.
Politisk beslutning
Sparebankstiftelsen DNB er blant Nasjonalmuseets viktigste samarbeidspartnere. Administrerende direktør Andre Støylen avventer Statsbygg-rapporten, men sier at det uansett er opp til Stortinget å beslutte hva Nasjonalgalleriet skal brukes til.
— Vi har hele tiden ment at bygget må brukes til billedkunst. Statsbygg kommer med en anbefaling, men det er Stortinget som fatter vedtaket, sier den tidligere Høyre-politikeren Støylen.
- Ingen kommentar
Audun Eckhoff ønsker ikke å kommentere Statsbygg-rapporten før offentliggjøringen på mandag. Styreleder Svein Aaser i Nasjonalmuseet har ikke svart på Aftenpostens henvendelse. Det har heller ikke rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.
- Er du opptatt av hva som skjer med Nasjonalgalleriet? Følg debatten her:
Les også
- Det vil være århundrets kulturpolitiske skandale om man tømmer Nasjonalgalleriet for kunst
Museet får plukke fritt fra Hagens kunst til én milliard
- Kulturbyggene bør brukes til kultur
Nasjonalmuseet stopper utlån til andre museer
- Vi har ikke råd til å droppe Nasjonalgalleriet
Kunstindustrimuseet blir skole
Stor Munchs-satsing i det nye museet på Vestbanen
Tullinløkkas fremtid er fortsatt i det blå
Nå kommer Nasjonalmuseet hjem til deg
Rause gaver fra Sparebankstiftelsen
Fortsatt kamp om Nasjonalgalleriet
Vil ha kunstneropprør for bevaring av Nasjonalgalleriet