Kultur

I gjære

Språket vårt.

  • Per Egil Hegge

At noe er i gjære, betyr at det brygger opp til noe, oftest noe uønsket. Det skal ikke så stor språklig fantasi å nå den konklusjon at det har noe med gjær å gjøre, altså det man bruker til brødbaking. Det skal visst finnes folk som bruker det til ølbrygging også, i hvert fall til å få en gjæringsprosess i gang. Grammatikere ser at «i gjære» skjuler en antikvert dativform; vi har noen slike vellagrede fenomener i norsk, enda kasussystemet vårt brøt sammen for nokså mange hundre år siden.

At ikke alle innser eller vet dette, fremgikk på nesten poetisk vis av en selsom setning i Amta, bedre kjent som Akershus Amtstidende, 9. mai. I en artikkel om en journalist som i lengre tid hadde utgitt seg for å være en nokså fanatisk konvertitt til islam, bare for å se hvordan omgivelsene reagerte, sto det: «Verken naboene eller familien ante noe om hva journalisten hadde i gjerdet.» Å bygge et skille mot naboen er i samsvar med gammel skikk, og det flere steder enn i Norge, og for å markere grensen mellom landeiendommer, reiser vi gjerne et gjerde. Å «ha noe i gjerdet» er derimot mer uvanlig, det er sjelden særlig godt egnet som gjemmested, ikke brukbart til oppbevaring heller. Det er all grunn til å tro at skribenten i Amta ønsket å si at den lumske journalisten – som nokså lenge hadde klart å skremme flere av sine nærmeste til fortvilelse – hadde noe i gjære. Det er ikke et spesielt godt uttrykk på norsk; vi sier gjerne at noe er i gjære, men at en person som pønsker på noe lurt, har noe på lager eller har lagt utspekulerte planer.

Les hele saken med abonnement