Kultur

Polanskis skygger i Berlin

Mens Roman Polanski sitter i husarrest i Sveits, gjenspeiler hans nye film på Berlinfestivalen filmlegendens konfliktfylte og uavklarte skjebne.

  • Berlin Filmfestival
  • Filmanmelder
  • Kjetil Lismoen

Det må ha vært en av de mest spesielle pressekonferansene i Berlin-festivalens historie. Mens skuespillerne frontet filmen så godt de kunne, befant regissøren seg i husarrest i Sveits, med en over 30 år gammel anklage om overgrep hengende over seg. The Ghost Writer er en sinnrik psykologisk thriller som har mange av de kvalitetene vi kjenner fra Polanskis nyere filmer, som Nine og Pianisten.

Jaget.

Vi blir introdusert for et univers som virker rasjonelt på overflaten, men som ved nærmere granskning unndrar seg entydige fortolkninger. Fremfor alt handler filmen om hvordan fortiden kan innhente oss på fatale måter, og det blir fristende her i Berlin å trekke parallellen til regissørens eget liv. Polanski har levd i landflyktighet store deler av livet. Han har vært jaget av nazistene, kommunistene, Manson-sekten og FBI. Som gutt ble han like før krigen sendt til landsbygda etter at foreldrene havnet i Treblinka, og i siste sekund kom han seg ut av den jødiske ghettoen i Krakow.

I likhet med hovedpersonen i Pianisten ble Polanski tidlig en overlevelseskunstner. Han kom seg gjennom krigen ved å benytte sin begavelse som skuespiller, og fremsto som et vidunderbarn i polsk etterkrigsfilm, med kortfilmer som gjenspeilte en sterk sans for mørke psykologiske spenninger og svart komedie.

Imponerende.

Dette harmonerte dårlig med det politiske klimaet i Polen, og Polanski måtte utvandre til Storbritannia for å lage Repulsion. Det var en film som deltok på Berlinalen i 1965, og som vises under årets retrospektive program. Filmen er et psykologisk portrett av en ung kvinne som lukker seg inne i en verden hvor skillet mellom virkelighet og en marerittaktig fantasi har opphørt. Polanskis evne til finne visuelle og lydmessige uttrykk for den mentale oppløsningen er fortsatt like imponerende.

I Polanskis filmer bryter ofte en velordnet verden sammen, og i kaoset oppstår farlige muligheter og mørke bindinger. Når hans egen verden har brutt sammen, har ikke filmene sluppet lett unna. Da Charles Manson-sekten myrdet hans høygravide hustru, Sharon Tate, drev Polanski med forarbeidet til filmversjonen av MacBeth. Innspillingen skulle forvandle seg til en eksorsisme for regissøren, og filmen ble hans mest blodige.

Overraskende.

Da Polanski gikk i gang med The Ghost Writer, hadde han ikke bestemt seg for slutten. Som i Chinatown valgte han en overraskende utgang som befester hans mørke syn på tilværelsen, og som kan virke farget av hans nåværende dilemma. Som hovedpersonene i The Ghost Writer forfølges Polanski av fortidens skygger, og det er vanskelig å si hva som blir utgangen på det dramaet han nå selv er hovedpersonen i.

I filmlegendens fravær lever imidlertid filmene hans sterkt i kinomørket på Berlinalen, og alt ser ikke like mørkt ut. Som jubileumskurator David Thomson skriver: «Det som gjør Polanskis verden så stor, er hans humoristiske sans, men også fraværet av selvmedlidenhet og den morbide nysgjerrigheten han viser overfor menneskenaturen».

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Norges drøyeste skrekkfilm? Er den like blodig som reklamen? Vi har sett den

  2. KOMMENTAR

    Kjetil Lismoen oppsummerer Berlinalen: Da Richard Gere ville redde verden

  3. KULTUR

    Filmanmeldelse: Hovedpersonen i denne filmen er sannelig ikke lett å like

  4. KULTUR

    Vår anmelder lo oftere enn han grøsset av «Suspiria»

  5. KULTUR

    Filmanmeldelse: Et norsk blinkskudd skaper mer magi enn noen påkostet blockbuster

  6. KULTUR

    Internasjonale mediers dom: «Alt ved Erik Poppes film er diskutabelt»