Kultur

Hisser til kulturkamp i sosiale medier

Såkalt «cancel culture» diskuteres i mange land og starter ofte i sosiale medier. – Det gjør noe med oss ikke å sitte ansikt til ansikt, sier forsker Kjersti Thorbjørnsrud.

En lærer har stått frem og fortalt at hun dumpet en statue av Frederik V i havnen i København. Antirasistiske aktivister i København er blitt kritisert for å være anonyme og operere i lukkede fora, som Instagram.
  • Magnus Kallelid
    Magnus Kallelid
    Journalist

Instagram har vært en sentral plattform i den betente debatten om rasisme og ytringsfrihet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det samme har vært tilfellet ved en tilsvarende feide ved Kunstakademiet i København.

I Oslo ble studenten Vebjørn Pedersen nylig forsøkt presset ut av et arrangement. Bakteppet var blant annet studentens mye omtalte Instagram-profil. Her deler han satiriske og provoserende bilder og «memes» knyttet til diskusjonen ved skolen. Det skrev Aftenposten mandag.

KHiO-student Magnus Vanebo, som er blant Pedersens meningsfeller, har skrevet i Morgenbladet om hvordan meningsmotstanderne også bruker Instagram. Vanebo mener kontoer som for eksempel «Iseeyouracist» har gitt ham en følelse av å være overvåket.

På søsterskolen i København er antirasistiske aktivister blitt kritisert for å spille ut kulturkampen i «usynlige kanaler» som Instagram heller enn i åpne rom.

– Digital aktivisme er veldig lett. Man får dopaminbelønning ved å agere «moralsk» uten egentlig å gjøre noe. Da blir den digitale mobben veldig tydelig og bastant, sier Vanebo til Aftenposten.

I debatten ved KHiO er det også rettet sterke ord og beskyldninger om rasisme i lukkede Facebook-grupper. Aftenposten har sett flere eksempler på dette. Rektor Måns Wrange pekte på den harde retorikken i sosiale medier og i lukkede grupper da han sa opp jobben i slutten av oktober.

Magnus Vanebo er en av studentene som har kritisert oppropene mot rasisme ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Les også

Rasismedebatten skaper nye konflikter. Kunsthøgskolen har mottatt flere varsler.

Snakker i store bokstaver

Sosiale medier er godt egnet til å drive aktivisme. Det er lett å hisse seg opp i diskusjoner.

– Det kan bli veldig mange som henger seg på med likes og støtte. Det skaper polariserte og steile fronter. Det oppleves ubehagelig å være involvert. Man kan bli frustrert og sint, men også lei seg og såret, sier Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Hun tror mange kan oppleve en ubehagelig sammenblanding mellom ens private og profesjonelle rolle når det diskuteres i sosiale medier. Thorbjørnsrud mener sosiale medier brukes strategisk for å henge ut og gå til angrep på meningsmotstandere.

– Sosiale medier gir både rom for å krenke og for å påpeke at noen har krenket. Sosiale medier-forskning viser at det gjør noe med oss ikke å sitte ansikt til ansikt. Man ser ikke mimikken. Den finmaskede kommunikasjonen blir borte. Man snakker i store bokstaver istedenfor å tolke hverandre i beste mening, sier Thorbjørnsrud.

Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning leder et arbeid med å kartlegge ytringsfrihetens kår i akademia.

«Utfrysningskultur»

At studenter, akademikere og andre føler seg utstøtt og presset på bakgrunn av meningene sine, diskuteres i flere land.

«Cancel culture» er kommet hit, hevdet Pedersen ved KHiO i Aftenposten mandag.

Begrepet er særlig brukt i USA og Storbritannia. Det beskriver en tendens der de som har kontroversielle eller lite korrekte meninger, fryses ut. Akademikere får bøkene sine boikottet, de mister jobben eller utestenges fra debattpaneler. Språkrådet har foreslått den norske varianten «utfrysningskultur».

En del britiske og amerikanske akademikere og intellektuelle har tatt til orde mot fenomenet, som det finnes flere eksempler på fra i år:

  • Den kjente kommentatoren Bari Weiss sa opp stillingen sin i New York Times som del av et stort oppgjør med selvsensur og mobbing.
  • Forfatter J.K. Rowling fikk mye hets for Twitter-uttalelsene sine om transpersoner og kvinnesyn. Harry Potter-bøker er blitt boikottet flere steder.
J.K. Rowling har tatt et oppgjør med «cancel culture» etter mye hets.
  • Både en tvitrende professor i Chicago og en New York Times-redaktør har mistet posisjoner etter å ha løftet frem Black lives matter-kritiske ytringer.
  • Kadra Yusuf, som ofte har kritisert muslimske miljøer i Norge, ble invitert til et dialogforum for kristne og muslimer i Østfold. Men så ble invitasjonen trukket tilbake.

Det finnes ikke forskning i Norge som sier noe om hvor utbredt fenomenet er. Ordet «cancel culture» er brukt mindre enn 200 ganger i norske medier, ifølge mediearkivet Retriever.

Norske kritikere mener «cancel culture» er et konstruert begrep og retorikk fra høyresiden i amerikansk politikk.

Vebjørn Pedersen ble forsøkt presset ut av et arrangement ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
Les også

Rasisme, steile fronter og en rektors avgang: Dette er et forsøk på å forstå konflikten ved Kunsthøgskolen.

Skal undersøkes i Norge

Nå skal ytringsfrihetens kår i akademia kartlegges i en ny undersøkelse fra ISF, NTNU og Fritt Ord. Her skal forskere spørres om de legger bånd på seg og hvordan de opplever begreper som utestengelse og rasisme.

– Det er ikke så lett å få inntrykk av hvor reelt «cancel culture» er, hverken her eller i USA. Vi får kun det tilspissede bildet, sier Thorbjørnsrud ved ISF. Hun leder dette prosjektet.

Tove Lie mener «cancel culture» ikke er utbredt blant norske akademikere. Hun er redaktør i avisen Khrono og følger nøye med på saker som kan settes i sammenheng med en utfrysningskultur.

Blant annet har Khrono dekket tyskervits-saken ved Universitetet i Bergen tett. Professor Svein Larsen opplevde en mediestorm etter at en student følte seg krenket av en vits han fortalte for 15 måneder siden. Universitetet har i ettertid beklaget overfor Larsen.

– Det er ikke amerikanske tilstander her. Men man bør være obs på hvordan man håndterer enkelteksemplene i akademia. Tyskervits-saken er viktig fordi ledelsen står i en skvis mellom å ivareta den ansattes ytringsfrihet og studentens læringsmiljø, sier Lie.

Hun opplever ikke at det råder frykt blant akademikere.

– Nå har vi laget avis for akademikere i syv år, og det har hele tiden vært litt vanskelig å få mange til å uttale seg. De er gjerne forsiktige med ytringene. Det er blitt mer oppmerksomhet rundt dette med «safe spaces», «cancel culture» og avkolonisering, sier Khrono-redaktøren.

Tove Lie er redaktør i avisen Khrono.

Får ikke tilgang til aktørene

Lie tror også tøffe debatter i lukkede fora i sosiale medier kan føre til at folk ikke tør å snakke.

Nylig omtalte avisen et opprop mot strukturell rasisme og hvithet på pensum, ved en friluftslinje i Bø i Telemark. Khrono skriver at studentene bak brevet trakk seg fra en intervjuavtale. Khrono har også beskrevet hvordan de har oppsøkt studenter ved Kunsthøgskolen uten å få dem i tale.

– Når debattene blir tøffe, er det flere som mister lysten til å stå frem og la seg intervjue. I Bø har ikke debatten virket veldig tilspisset, men de trakk seg likevel. Dermed mangler vi deres side av saken i dekningen, sier Lie.

Les også

  1. Thomas Talawa Prestø underviser ved Kunsthøgskolen: – Jeg forstår oppropet. Jeg forstår også at oppropet ikke blir forstått.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Kunsthøgskolen i Oslo
  3. Instagram
  4. Akademia
  5. Sosiale medier