Dette er en deilig film. Av den typen som hylles på festivaler, men som det ikke lenger er åpenbart at kommer på norske kinoer. Slik filmlandskapet nå ser ut, blir det mer og mer tydelig at vi må være takknemlige for at det finnes distributører (i dette tilfelle Arthaus) som gir oss filmer som dette. Og for at noen, i dette tilfellet Vega Scene i Oslo, setter dem opp.

Godt nyttår, Chile (oversatt originaltittel er: For sent å dø ung) er spillefilm nummer to fra den relativt unge chilenske regissøren Dominga Sotomayr Castillo. Hun tar seg god tid og lar tilstand få lov til å dominere fremfor fortelling. Filmens form antyder fra start at dette er en form for erindring, noe som bekreftes når jeg etter å ha sett filmen finner et intervju hvor Sotomayor forteller om hvor materialet kommer fra.