Kultur

- Kongen var avgjørende

Om jeg skulle anbefale lesere med høy historieterskel en bok om krigen i Norge 1940, ville jeg sagt: ta den som Alf R. Jacobsen har gitt ut nå til 9. april.

  • Ulf Andenæs - Bokanmelder

JEG GRIPER MEG selv i å lese Jacobsens beretning nærmest som jeg ville ha lest en spenningsroman til å ta med i påsken. Det er godt gjort, ettersom krigen 1940 ikke akkurat er nytt stoff. Samtidig er denne slagkraftige formidleren tett på kildene både på tysk og på norsk side så langt det er mulig for meg å bedømme, og han lar leserne få innblikk i krigen sett med begge siders øyne fra time til time. Samme teknikk brukte han med stor virkning i beretningen om krysseren Blüchers undergang som han utga i fjor. Jacobsen er utrettelig til å grave i kilder.

I tillegg gir fortellingen motstand, fordi Jacobsen går på tvers av flere historikeres syn.

«Mye har vært sagt og skrevet i seinere år for å skjønnmale regjeringens innsats», konstaterer han. Selv gir han derimot en ubarmhjertig beskrivelse av en statsminister Nygaardsvold som ikke var situasjonen voksen, totalt uforberedt, en ikke-leder på sammenbruddets rand, uten evne til å mestre ansvaret, etter at han og hans regjering på forhånd hadde forsømt forsvaret så grovt.

«Er De blitt gal?» Det var en norsk krigsledelse de første døgn preget av alminnelig forvirring både sivilt og militært, og en regjering som etter at tyskerne alt sto i landet 9. april sendte ut mobiliseringsordre, ikke på radio, men som brev i posten! «Er De blitt gal?» hadde en fortvilet generalstabssjef Rasmus Hatledal da ropt til den lite egnede forsvarsministeren, Birger Ljungberg.

Vekten er lagt på invasjonsdøgnet 9. april og kongens og regjeringens flukt gjennom landet med den tyske krigsmakt i hælene og bomber fra luften.

«To skikkelser fremstår i et stadig klarere lys: kong Haakon og kronprins Olav. Det kan neppe være tvil om at kongens besluttsomhet og karakterstyrke flere ganger reddet regjeringen fra kapitulasjon og fikk den til å kjempe videre mot dårlige odds», skriver Jacobsen.

Kongens forbilde

Han påpeker hvordan en rekke av politikerne med Nygaardsvold i spissen flere ganger var villige til å gjøre kompromisser med tyskerne som kunne blitt skjebnesvangre. Han viser hvordan Haakon VII og kronprins Olav gjentatte ganger ga styrke og retning til en vaklende regjering, og bidro til at den holdt motstanden oppe mot tysk press. Aller mest da kongen formidlet til regjeringen sitt avgjørende Nei til tyske krav om at nordmennene skulle føye seg og gi Quisling makt: «Det noble i kongens ord stålsatte selv dem som vaklet og var mest plaget av angst», konstaterer Jacobsen.

Alt tyder på at de tyske forsøk på å ta kongen og den norske ledelse til fange var dirigert av Hitler selv, påpeker forfatteren. Han legger også frem hva som faktisk skjedde da kaptein Eiliv Austlid ofret sitt liv for å berge regjeringen gjennom de tyske linjene ved Dombås, der regjeringen var sperret inne av tyske fallskjermsoldater. Denne heltedåden var lenge nedvurdert og glemt. Først i 2009 fikk Austlid heder i form av Krigskorset 69 år etter sin død. Bedre sent enn aldri.

Les mer om

  1. Litteratur