Kultur

- Slampoesien er vår tids motkultur

Poesikonkurranser fra scenen blir stadig mer populært i Norge. De nordiske slampoetene Fredrik Høyer, Agnes Török og Peter Dyreborg tror det kan skyldes en mer ustabil verden.

SLAMPOET: Peter Dyreborg har jobbet med slampoesi i Danmark i to tiår. På onsdag snakket han om alt fra B-gjengen til flyktninger for ungdomsskoleelever på Norsk litteraturfestival.
  • Per Christian Selmer-Anderssen
    Per Christian Selmer-Anderssen

- Jeg har alltid hatt stor respekt for poesi. Folk har puttet hjertet sitt i det, sier 15 år gamle Mikael Andersen Torgersen fra Løten ungdomsskole. Han sitter på aller første benk på Norsk Litteraturfestivals ungdomsscene, Elephant, i Lillehammer.

På dagtid har de hippe trebenkene vært fylt opp av gråhårede damer med pensjonspoeng nok til et helt orkester.

Men nå er benkene tatt over av ungdomsskoleklasser fra hele landet. De er egentlig invitert til festivalen for å stemme frem årets beste ungdomsbok, men akkurat nå skal de høre poesi fra en scene. For aller første gang.

Foran dem står en ung mann med runde briller, oppkneppet olajakke og rytme i tunga. Det er slampoet Fredrik Høyer, og akkurat nå snakker han om hvor vanskelig det er å sjekke opp en dame.

STÅ-OPP-POETER: Fredrik Høyer, Agnes Török og Peter Dyreborg mener poesien først begynner å leve i møte med publikum.

Jeg kan rime fast en hindu på et vindu på en sommerdag. Men alt jeg greier å kommer på av samtaleemner nå er «hva studerer du, hvor kommer du fra.» Hva faen, Fredrik, come on’a. Bare se på jenta, hvis ’a kjeder seg mer nå så sovner’a.

  • Les anmeldelsen av Fredrik Høyers forestilling Grønlandssutraen:

Tvangstanker mellom Drammen, Grønland og Tøyen

En lek med ordene

Fredrik Høyer har gjort stor suksess med sin poetiske forestilling Grønlandssutraen på Nationaltheatret, der han bruker flere av sine tidligere slamtekster. Vi lar ham forklare hva dette fenomenet egentlig er.

- Bare så det er sagt en gang for alle: Poesislam er en konkurranseform, mens ”spoken word” er kunstformen. Det er like vanskelig å si hva ”spoken word” er som å definere en roman. Men du kan si at det er en lek. En lek med ordene, sier Fredrik Høyer.

Ved siden av ham sitter YouTube-artist, forfatter og slampoet Agnes Török fra Sverige og en av Danmarks største slampoeter, Peter Dyreborg. De tre poetene har lagt merke til at slampoesien er blitt stadig mer politisk.

- Jeg har jobbet mye i Storbritannia, og nå handler alt om Brexit der borte. Selv har jeg ofte fått drapstrusler for det jeg har sagt om Trump på min YouTube-kanal, sier Török.

Slampoesien har tradisjonelt vært et undergrunnsfenomen. En måte å få ordene ut for de som ellers ikke har talerstol eller vetorett.

- Jeg pleier å si at slampoesien er som visesangen på 70-tallet. Det er vår tids motkultur, sier Høyer.

- Hvordan er det å være slampoet når man bor i villa?

- Det går helt fint. Selv har jeg villa, kone, bil og barn. Men jeg synes det er vilt fett å møte en slampoet som er 17 år og trans. Vi møtes i poesien, sier Peter Dyreborg.

Er blitt stuereint etter to tiår

De siste 12 årene har foreningen !Les arrangert poesislam i Norge, men det er først i år at det skal arrangeres nordisk mesterskap på Norsk Litteraturfestival. Her deles salen opp i fem publikumsjuryer, som stemmer frem den beste slampoeten.

- Mange etablerte poeter synes dette er veldig, veldig skummelt fordi publikum har så stor makt. Det har gitt sjangeren en lavstatus i det litterære miljøet, samtidig som at flere slampoeter har blitt omfavnet av teatrene. Men nå er ”spoken word” og poesislam i ferd med å få anerkjennelse også her, sier Hilde Slåtto i foreningen !Les.

- Er det ikke en fare for at det ikke lenger blir en motkultur, når den omfavnes av kulturinstitusjonene?

- Nei, brodden er ikke borte selv om formen blir anerkjent, sier Slåtto.

STÅ-OPP-POETER: Fredrik Høyer, Agnes Török og Peter Dyreborg mener poesien først begynner å leve i møte med publikum.

Frykten for fremtiden

På Elephant kunsthall er det hele over, etter 45 minutter med poesi på engelsk, norsk, svensk og dansk.

SLAMSUKSESS: Fredrik Høyer har stor suksess med egen forestilling på Nationaltheatret, og flere bøker på samvittigheten. Men "Spoken Word" og slampoesi har ikke alltid hatt like høy status i det litterære miljøet.

Vi har hørt om alt fra sex, B-gjengen, flyktninger og mer eksistensielle tema som å gi slipp eller å være forvirret i både språket og livet. 13 år gamle Fredrik Oxås fra Sundal ungdomsskole har klatret ned fra muren og tatt av seg de store solbrillene.

Hvis han selv var en slampoet, ville han snakket om fremtidsfrykt.

- Nordpolen blir stadig varmere. Verden kan falle sammen som dominobrikker. Det kan bli krig med Nord-Korea eller vi kan bli uvenner med Russland, sier Fredrik Oxås.

Mikael Andersen Torgersen pakker opp en rød pizzaeske, og byr journalisten på en bit med ost og skinke.

SLAMPOET: Peter Dyreborg har jobbet med slampoesi i Danmark i to tiår. På onsdag snakket han om alt fra B-gjengen til flyktninger for ungdomsskoleelever på Norsk litteraturfestival.

- Jeg har fortsatt stor respekt for poeter, og jeg forstod nesten alt som ble sagt, sier han.

- Hva ville du selv skrevet om?

- Anime.

- Japansk animasjon altså?

- Jepp, Anime og selve livet.

I forrige uke vant norske Evelyn Rasmussen Osazuwa VM-tittelen i poesislam i Paris.

Les mer om

  1. Poesi
  2. Lillehammer
  3. Festival