Norsk kinobransje kriger for publikum

«Krigsseileren», «Kampen om Narvik», «Krigere», «Mysteriet Raaby»: Konfliktnivået er høyt i den norske kinohøsten.

Gunnar Vikenes «Krigsseileren» viser en ny side ved krig, ifølge hovedrolleinnehaver Ine Marie Wilmann.
  • NTB-Emil L. Mohr

Vi blir tilsynelatende aldri ferdig med krig generelt, og Andre verdenskrig spesielt, på lerretet. Som «Krigsseileren»-hovedrolleinnehaver Ine Marie Wilmann (37) påpeker: De ekstreme rammene borger for dramatikk.

– På Teaterskolen lærer du at du aldri skal gå for noe «lunkent». Du skal gå for iskaldt eller glovarmt, sier Wilmann.

– Og krig er på liv og død. Det er høydramatisk pr. definisjon.

Ukraina-parallell

Mens «Mysteriet Raaby» presenterer motstandsmannen Torstein Raaby, skildrer «Kampen om Narvik» trefningene samme sted forsommeren 1940.

– Andre verdenskrig er det mest dramatiske som har skjedd på norsk jord, sier sistnevntes regissør Erik Skjoldbjærg (57).

– Den har avlet historie som har gått gjennom generasjoner. Historien om Narvik-slaget har eksistert i 80 år, og forventningene om en film i minst 50. Altså er det på høy tid, konstaterer han.

Situasjonen i Ukraina gjør den ekstra betimelig, ifølge Skjoldbjærg.

– Alt som utspiller seg der, er gjenkjennbart i filmen vår, sier han.

– «Kampen om Narvik» vektlegger hvordan okkupasjon og beleiring påvirker enkeltmennesket, mennesker som over natten kastes ut i ny virkelighet. Sånn sett har krigen vi ser i dag, gjort filmen mer aktuell.

Personlig krig

Ser vi på høstkinotilbudet som sådan, rommer det også mye krig på personlig plan. Det gjelder ikke minst dokumentarisk.

Allerede kommende uke blir det premiere på «Si ingenting», viet den ADHD-diagnostiserte rapartisten Kamelen. Senere knytter det seg forventninger til nevnte «Krigere», om ungdomsarbeid i belastede miljøer, og «Tystnaden i Sápmi», som graver i seksuelle overgrep.

På fiksjonsfronten sier titlene «Syk pike» og «Thomas mot Thomas» mye. For øvrig er thrilleren «Forbannelsen» satt i krigsåret 1918, mens både «Storm» og «Leave» studerer hardt prøvede mødre og døtre.

18 norskproduserte helaftensfilmer er uansett velkomne nyheter hos bransjeorganisasjonen Film & Kino.

– Norske filmer fikk rekordhøye markedsandeler på kino i pandemiårene, sier nytiltrådt direktør Espen L. Pedersen (39).

– Første halvår i 2022 har vi savnet flere norske kinopremierer. Men vi har tro på en sterk norsk filmhøst med godt utvalg i alle sjangrer, med blant annet fem filmer for familiepublikum som vi vet er kjærkomment på kino.

Ikke helt tilbake

For det var ikke bare krig da Norsk filminstitutt (NFI) kjørte programslipp torsdag, der hele 18 filmer ble presentert, noe som er rekord. «Folk & røvere i Kardemomme by» er Egner, «Teddybjørnens jul» delvis Prøysen og «Olsenbanden. Siste skrik!» – vel – «Olsenbanden». Og animasjonseventyret «Titina» selges inn som «tidenes mest ambisiøse norske tegnefilm» av distributøren.

Enda NFI iverksatte en folk-tilbake-på-kino-kampanje i 2020, erkjenner Film & Kino at koronaen har kostet.

– Hittil i år er det totale kinobesøket 25 prosent bak snittet av femårsperioden før pandemien, så vi er ikke helt tilbake besøksmessig, sier Pedersen.

– Men i mai måned var vi tilbake på normalen, noe som viser at kinopublikumet kommer når filmene er tilgjengelige. Med så mange norske som lanseres i høst, vil et stort publikum ha funnet veien til kinoene før året er omme, spår han videre.

Under radaren

Imens setter «Krigsseileren» prestisjefull kurs for Toronto-festivalen kommende måned. Wilmann er særlig tilfreds med at Gunnar Vikenes film viser en «ny» side ved krig.

– Den sier noe om en fortelling som ofte går under radaren: fortellingen om dem som er hjemme, sier hun.

– Skikkelsen min er et symbol på alle som utkjemper krigen hjemme, og som tar ansvar for å opprettholde hverdagen og bygge fremtiden. I Andre verdenskrig var det kvinnene som satt med den jobben, tilføyer Wilmann.