Tatt av troll

I spenningsromanen Stallo skriver Stefan Spjut så realistisk om troll at folk lurer på om han selv tror på det han skriver.

- Det er et skille mellom Norge og Sverige i formidlingen av eventyrene. Eventyrkunsten til Kittelsen og Werenskiold var rettet mot voksne, og det tror jeg gjør at nordmenn har husket bedre på de gamle eventyrene. I Sverige har vi John Bauer, men han rettet seg mer mot barn. Tegningene til Bauer står sterkere enn eventyrene han illustrerte, sier Stefan Spjut.
  • Anders R. Christensen

— Da jeg hørte om Trolljegeren , falt hele min verden sammen. Jeg ble kjempefortvilet for jeg var midt inne i prosessen med boken, sier Stefan Spjut.

Han er forfatteren bak spenningsromanen Stallo . Romanen har fått mye oppmerksomhet i Spjuts hjemland Sverige, særlig fordi troll og nordisk folketro blir brukt som elementer i en moderne thriller.

Boken starter med den lille gutten Magnus, som i 1978 forsvant under en hyttetur dypt inne i de nordsvenske skoger sammen med moren. 25 år senere blir et nytt barn borte. Et merkelig vesen blir mistenkt for å stå bak bortføringene. En liten gubbe på omtrent en meter, med katteøyne.

- En forfatters verste mareritt

Men Stefan Spjut er ikke alene om fascinasjonen for mytologiske vesener. De siste årene har troll og andre skapninger fra nordisk folketro begynt å dukke opp igjen i fiksjonen.

Filmen <i>Trolljegeren</i> fikk stor suksess da den kom ut i 2010.

I 2010 kom den norske filmen Trolljegeren , en liksomdokumentar om et filmteam av studenter som følger en trolljeger i skogene og fjellheimen på Vestlandet. Filmen ble en suksess og en amerikansk nyinnspilling er på trappene med regissøren Neil Marshall, som står bak filmer som Dog Soldiers, Doomsday og The Descent, ved roret.To år etter Trolljegeren kom Thale , med Silje Reinåmo i rollen som huldra. Også den fikk god mottagelse og en amerikansk oppfølger er på vei.

Det var likevel ikke de to norske filmene som fikk Stefan Spjut til å skrive sin trollroman.

Nesten tvert imot.

— Det er jo en forfatters verste mareritt at man holder på med noe, og så plutselig kommer noen med nesten det samme. Men da jeg så filmen, ble jeg betrygget. Stallo og Trolljegeren er to vidt forskjellige fortellinger, selv om begge i og for seg er et møte mellom klassisk nasjonalromantikk og moderne skrekkfortelling, sier Stefan Spjut.

Nå skal boken hans også bli film. Innspillingen har planlagt opptaksstart i år eller neste år, prisvinnende Mikael Marcimain som regissør. I stedet for å ta omveien om en svensk versjon spilles filmen inn på engelsk. Troen på at nordisk folklore kan slå an i utlandet er stor.

Spør om han tror på troll

— Jeg er oppvokst med de gamle eventyrene, da føltes det naturlig å ta for seg troll. Jeg begynte tidlig å lure på hvorfor det ikke fantes noe i moderne, svensk litteratur om troll. Det er jo en fantastisk metafor, og det er så mange emner man kan utforske. Trollet kan jo stå for så mye, og sier samtidig mye om oss mennesker, sier Stefan Spjut.

Slik så Theodor Kittelsen for seg et troll. Bildet henger i dag på Nasjonalmuseet.

Han tror realismen i boken er hovedgrunnen til at den har slått såpass godt an. — Jeg ville at det skulle virke realistisk, sier Spjut.

— Det skulle virke som om det faktisk kunne skjedd. Derfor er en del av hendelsene og personene tatt fra virkeligheten. Meningen er at det skal være vanskelig å skille mellom hva som er virkelig og hva som er uvirkelig i romanen. Man skal ikke helt vite hvor grensen går.

— Folk spør meg faktisk om jeg tror på troll. Det synes jeg er interessant, fordi det viser at temaet ligger tett på oss. Om jeg hadde skrevet om vampyrer hadde jo ikke folk spurt om jeg tror på dem.

- Saus av referanser

Likevel er ikke alle like begeistret for den moderne fiksjonen som baserer seg på elementer fra nordisk folketro.

Ørnulf Hodne er en av Norges fremste eksperter på folkediktning og folketro, og skrev sin doktorgradsavhandling om Jørgen Moe og hans eventyr. Hodne er kritisk til frihetene den nye fiksjonen tar seg.

- Jeg er skeptisk til filmene som har kommet nå i det siste. Man forsøker å skape underholdning, men det blir ikke en autentisk gjengivelse av hva trollene og de mytologiske skapningene er. Det er sørgelig, for det finnes mer enn nok av eventyr og sagn man kunne laget filmer av, sier Hodne.

Han understreker at han først og fremst uttaler seg med tanke på fremstillingen av troll og huldrer i Trolljegeren og Thale , og at han ikke har lest Stefan Spjuts roman.

- Den versjonen av disse figurene vi ser i disse filmene er ikke identiske med dem vi finner i folketroen. I de nye filmene blir trollene kriminelle rollefigurer som har en helt annen intensjon enn de har i den opprinnelige folketroen. De forsøker å modernisere eventyrene for at de skal slå an i vår tid. Det skal være action, men i stedet blir det en saus av referanser hvor de henter litt her og litt der. Det blir for selektivt, mener Hodne.

Fra utelivsgründer til trollforfatter

En som forsøker å holde seg til den opprinnelige folketroen når han skriver om troll er Jan Vardøen. For de fleste er han kjent som utelivs- og restaurantgründer på Grünerløkka, men i 2012 ga han ut Den store norske glemmeboken sammen med sin samboer Bianca Boege. Boken er et oppslagsverk om skapninger i norsk folklore.

- Da vi gjorde undersøkelser til boken spurte vi folk om de trodde på troll. Ingen under 60 ville vedkjenne seg det, men for en del eldre mennesker på landet er trollene høyst levende og virkelige. Så virkelige som de kan få blitt.

Vardøen mener de norske, mytologiske skapningene blir for lite brukt i dagens fiksjon.

- Vi sitter på så utrolig mye gull som vi ikke har vett nok til å formidle. Forfattere som Tolkien og J.K. Rowling er ærlige på at de er inspirert av nordisk mytologi. Det blir på en måte som om resten av verden tar vare på folketroen vår, men ikke vi, sier han.

Nå er gründeren i gang med en roman basert på oppslagsverket. Håpet er at romanen også skal videreutvikles til en film innen de neste fem årene.

— Det er et langtidsprosjekt jeg har å introdusere verden for norsk folklore på en ordentlig måte. Det ligger et enormt potensial i dette. Man har en kjerne av folkediktning som er veldig stor og som har tålt tidens tann. Det er en enorm interesse, bare det gjøres riktig, sier Vardøen.