Kultur

Helene Uri: Kan vi se om en tekst er skrevet av en kvinne eller av en mann?

Historien er full av menn som mener kvinners språk er mer preget av følelser, skriver Helene Uri

Vakreste, sprekeste, besteste du! Pena! Spreka! Fina! Er det kvinner eller menn som har skrevet disse ordene? Foto: Delpixel / Shutterstock

  • Helene Uri
    forfatter, dr.art., professor II ved Norsk barnebokinstitutt

30. januar var det hundre år siden André Bjerke ble født. Han var opptatt av mangt og meget, også språk. Bjerke var aktiv i riksmålsbevegelsen og var redaktør av Ordet i seksten år. I en regle som han skrev for å erte på seg norsklærere, går suveren sans for rim og rytme og en sterk irritasjon over norsk språkpolitikk opp i en høyere enhet. Reglen begynner sånn:

En underskjønn prinsesse
i all sin silkestas
gikk morgentur i gresset
(Det heter ikke GRAS!)
Og tre og tredve terner,
de fulgte også med.
(Det heter tre og tredve
og ikke TRETTI TRE!)

En normativt løftet pekefinger

Bjerke avslutter boken Dannet talesprog med en oppfordring om at man må begynne å kultivere sin tale igjen, især gjelder dette kvinnene: «Dere kvinner som vet hva det er å bære en vakker drakt, lær dere også å bære en vakker sprogdrakt!» En normativt løftet pekefinger mot damene. For vi damer må passe godt på, det gjelder særlig følelsene våre.

I 1899 skrev den svenske språkforskeren Gustaf Cederschiöld (1849-1928) om kvinnespråk: «hos kvinnan dominerar känslan, hos mannen förståndet; hos henne är subjektiviteten större, hos honom objektiviteten.»

Aftenpostens språkspaltist, Helene Uri, er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Kvinner hadde sterkere følelser enn menn

Sigurd Kolsrud var målføregransker ved Universitetet i Oslo. Han var også overbevist om at kvinner hadde sterkere følelser enn menn, og at dette ga seg utslag i kvinnenes språkbruk. I 1922 skrev han: «Eg kann nemne kjensla: ho er sterkare hjaa kvinna og syner seg i maalet.»

Otto Jespersen var dansk språkforsker – i språkviterkretser var han en verdensberømmelse (det er ingen familieforbindelse med den norske humoristen med samme navn, så vidt jeg vet). Dette sitatet er fra 1941:

«Kvinderne føler langt større trang til at gi deres varme følelser udtryk i sproget, og da de hvert øjeblik kan komme i begejstring selv overfor mange af livets småting, er det let forståeligt, at de kommer til at slide mere på sprogets rosende ord end mændene. Et særligt kvindeord er 'yndig'...»

Overdrivelser henger sammen med følelser

I 1947 skriver den norske filologen Georges Abel:

«… det er kanskje kvinnenes tendens til språklig overdrivelse som ved første øyekast atskiller hennes tale fra mannens.»

Overdrivelser henger sammen med følelser, og overdrivelser fører ofte til at nyansene forsvinner. Den mannlige fortelleren i Arne Garborgs Trætte mænd (1891) mener at damene alltid (sic) bruker så store ord, og at ordene er unyanserte og grove:

«En Ting er et af to: ’nydelig’ eller ’væmmelig’; overfor et Menneske føler de et af to: ’Forelskelse’ eller ’Kvalme’; overfor almene Spørgsmaal og Forhold er de enten ’rasende begeistrede’ eller de ’hader’ – med Streg under. Et af to: Sort eller hvidt.»

  • Les forrige ukes språkspalte her:
Les også

Hvordan forfører Trump med språk?

Pena! Spreka! Fina! Peningen! Finingen!

Her påstår fire mannlige språkvitere og en mannlig romanperson at kvinner i sitt språk er mer følelsesstyrte enn menn, og at de overdriver mer enn menn. Men sitatene er hauggamle. Hva med i dag? Jeg har vært ute med saks på Facebook:

Vakreste, sprekeste, besteste du! Pena! Spreka! Fina! Peningen! Finingen! Skjønningen! Lekreste genseren!!! Skjønneste du! Fiiine deg! På lunsj med de aller flotteste!

Er det kvinner eller menn som har skrevet disse ordene? Jeg har spurt flere, og dommen var enstemmig. Damer, ble det svart. Særlig om superlativene er ledsaget av utallige hjerter, ble det tilføyd. De har rett. Og ja, mange av utbruddene er dekorert med en sjenerøs mengde smilefjes, hjerter og soler. Damer, sa en av mine mannlige bekjente etter å ha kastet et raskt blikk på arket jeg la foran ham. Damer, gjentok han, for de føler alltid så mye.

Gjør vi det? Kan vi se om en tekst er skrevet av en kvinne eller av en mann? Fortsettelse følger.

Har du tips til språkspalten? Send en e-post til spraktips@aftenposten.no

Les mer om

  1. Språk
  2. Språketvårt

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Grammatikk er ikke tran. Grammatikk er gøy!

  2. KULTUR
    Publisert:

    Helene Uri: Derfor forfører og overtaler Trump med sitt språk

  3. KULTUR
    Publisert:

    Helene Uri: slik bruker Listhaug ordet unnskyld på feil måte

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Språkekspert om «tisse»-bevis: For bastante konklusjoner på et spinkelt grunnlag

  5. KULTUR
    Publisert:

    André Bjerke i ny drakt

  6. KULTUR
    Publisert:

    Helene Uri: Finnes det ikke noe godt norsk avløserord for dickpic?