Kultur

Eventyrthriller fra Afghanistan

Carsten Jensen er kritikeren som ble journalist, reiseskildrer og romandikter. Han er journalist også når han dikter.

Carsten Jensen har tatt utgangspunkt i danskenes deltagelse i krigen i Afghanistan i sin ferske thriller.
  • Litteraturanmelder
  • Atle Christiansen
    Bokanmelder

Carsten Jensen kjenner Afghanistan godt. Han har vært der flere ganger og laget reise— og krigsreportasjer derfra. I tillegg kommer mannens boklige kunnskaper om landet og tradisjonene. Den ballasten gjør ham særlig skikket til å skrive en krigsroman fra landet.

9788275477550_doc6okpucroqzd4k5hzd4i.jpg

Den første sten er ikke blitt en 611 siders kommentar forkledd som roman. Den er blitt en fartsfylt og bloddryppende thriller om en dansk tropp på oppdrag i Afghanistan.

Les også

Skal du lese én bok om Afghanistan, velger du denne.

Velfungerende pappfigurer

Danskene skjøtter sine oppgaver etter beste skjønn. Men her er det ikke nok med 16 års erfaring fra kommunestyret på Bornholm. Den øverstkommanderende vil prate seg ut av konfliktene og unngå kamper på slagmarken. Men det er svikefulle folk i hans egen tropp, og så kommer opprør, flukt, hevngjerrig jakt på svikeren, oppgjør, nederlag og nye muligheter før den endelige dommen faller på romanens siste side.

Carsten Jensen har gode forutsetninger for å skrive en krigsroman fra Afghanistan.

Mange av typene i romanen er pappfigurer som er vanskelige å tro på med mindre man går med på at de bare er typer i en thriller og ikke skal representere karakterer som gjennomgår en indre vekst og utvikling fra novise til innsiktsfull.

Steintøff dame

Jensen har villet skrive en spennende historie og legger ikke vekt på den dypere karakterskildringen:

  • Hannah er for eksempel den steintøffe damen som kan banne og slåss like heftig som gutta.
  • Steffensen er den forhandlende øverstkommanderende som vil hestehandle seg ut av krigen og unngå blodspill på slagmarken.
  • Schrøder er troppsføreren som er tøffere, seigere og mer hemmelighetsfull enn de andre.
  • Adam er taus, andre er kamplystne, atter andre er fadertyper, og noen er gutter som trenger fedre.

Ikke godt diktet

Og så har du presten Møller, som ikke taler godt, men er god på tomannshånd. Han er mer av en parodi enn prest og er kanskje den typen som er vanskeligst å godta av dem alle sammen, hvis man altså må gå noen runder med seg selv før man godtar at en thriller er befolket av typer.

«Man kan drepe av kjærlighet», sier presten i sin utlegning av skriftens ord om å elske sin neste. Den prestetypen er ikke godt diktet av Jensen. Men presten og de andre typene gjør en jobb for Jensen. De er forfatterens eksempler på hva krigen gjør med danske kvinner og menn som – før de drar ut i krigen – har de aller beste intensjoner.

Mer nyansert om afghanere

Noen av forfatterens afghanske typer er lettere å tro på. De representerer ikke typer fra Jensens hjemland, som forfatteren gjerne vil kritisere. Afghanerne representerer kategorier som den mektige vs. den avmektige og krigsherren vs. idealisten, og disse typene vil Jensen forklare mer enn å kritisere.

Romanens andre del lanserer etterretningsoffiseren fra Danmark som ikke bærer våpen. Det virker pussig at han går våpenløs i de områdene som nettopp er maltraktert av kuler og krutt, men det er jo vanlig at helten i en thriller får til slikt. Kulene biter ikke på ham, og han klarer strabasene uten våpen. Han er forresten afghaner oppvokst i Danmark, snakker dansk og pastho og har til og med en desillusjonert far høyt på strå i Taliban.

Krever ingen forkunnskaper

Jensen er en kunnskapstung og evnerik forfatter, og han har den reisende journalistens særlige talent for observasjon og formidling. Samtidig har han også journalistens vilje til formidling. Jensen vil ikke bare fortelle. Han vil vise hvordan ting henger sammen. Han vil ikke bare beskrive folk og landskap. Ikke bare referere handling og hendelser. Jensen vil forklare. Jensen er journalist også når han skriver roman.

Fordelen er at alle lesere henger med. Enhver leser kan uten forkunnskaper gripe denne krigsthrilleren fra Afghanistan og få med seg sammenhengene i det som skjer.

Ulempen er at replikker blir kantete og oppstyltede foredrag, og dermed mister typene i romanen ytterligere troverdighet. Mange av de retoriske spørsmålene er der for at leseren ikke skal være i tvil om hva som står på spill. Historien har stadige overraskelser og vendinger. Spillet endrer seg. Maktbalansen forrykkes. Forfølger blir fange, fange blir forfølger, og trofaste kamerater blir brutale svikere.

  • Det er slutt på den tiden da USA alene kunne diktere hva som skulle skje, mens Russland satt sur i et hjørne. USA bestemmer ikke lenger.

Ingen uten synd

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne», står det skrevet i evangeliet etter Johannes.

Sitatet er den moralske grunnkonflikten som ligger under Carsten Jensens nye krigsthriller. Romanen har beholdt den danske tittelen uten dobbelt bestemmelse i norsk oversettelse, men spørsmålet dreier seg likevel om hvem som er syndfri og kan kaste først. Tittelen får etterhvert sin makabre plass i romanen.

Jeg sitter altså med Jensens roman i hendene og leser for å se hvordan det går. Bakteppet av krig og elendighet er realistisk, mens typene og hendelsene er eventyr. Slik blir Den første sten realistisk og eventyrlig på samme tid.

Disse bøkene har vi også anmeldt i det siste:

Les mer om

  1. Anmeldelse