Kultur

Kaffeprat med Thea Stabell: «Jeg kan høre på gode fortellinger til jeg stuper»

Hun satser vågalt, Thea Stabell, når hun setter opp sitt neste stykke: Mikser tragedie fra vår tid med tragedie fra riktig gammel tid.

Teaterlegende Thea Stabell Tar gjerne nye utfordringer. Foto: Lars Keilhau

  • Lars Keilhau

EN TE MED Thea Stabell og journalist Lars Keilhau

Alder: 75

Yrke: Skuespiller, regissør og pedagog

Sivil status: Veldig gift, har datter, svigersønn og to fantastiske barnebarn

Aktuell med: Forbereder sin egen forestilling Ingenting er ingenting , som settes opp på Nationaltheatret til høsten

— Nå lurer jeg fælt: I ditt stykke Ingenting er ingenting blander du historien om 83 år gamle Jorunn Marie Bukkøy, som frøs ihjel utenfor sin egen bolig, med Shakespeares King Lear . Hvordan og hvorfor i all verden?

— Jeg gjør som i musikken: sampler. Henter ting fra begge historier. Målet er å skape et fiksert bilde: Blander to tekster for å skape et tredje.

Tilfeldig at Thea drikker te? Neppe. Foto: Lars Keilhau

— Fremdeles gjenstår hvorfor ...- Etter at foreldrene mine døde ville jeg si noe om den fasen i livet: Aldring, forvirring, død. Jeg ville bruke den beste teksten som er skrevet, King Lear , og gjøre den om til monolog. Samtidig klippet jeg ut alle artikler jeg fant om det samme. Så kom Bukkøy-saken.

- Dette blir et sterkt og trist stykke?

— Nei, det blir overraskende og underholdende. Ikke et sosialpolitisk innlegg.

- Det har kanskje tatt litt tid, dette?

— 17 år og tre forsøk. Jeg begynte som pårørende, nå er jeg i den fasen selv.

- Før dette har du fremført Babettes gjestebud alene 175 ganger over hele landet. Du er glad i monologer!

— Nei!

- Unnskyld?

— Ikke monologer, men gode fortellinger. Noe som Babettes gjestebud er. Jeg kan sitte og høre på fortellinger til jeg stuper. Det ville jeg bruke når jeg skulle være skuespiller for første gang på 35 år. Og jeg ville gjøre noe helt alene.

- Snakk om comeback! Har du smakt Babettes mat?

— Jada. Noen steder der jeg fremførte stykket serverte de det som står i Karen Blixens bok. Maten er god den, det er en korrekt versjon av et elegant måltid i Paris i 1870-årene. Bare den kalde, brune sausen tar tre dager å lage.

Jobber du på Nationaltheatret har du Continental som naturlig stoppested. Foto: Lars Keilhau

— Du har litt av en karrière å vise til. Hva har vært det morsomste?- Å jobbe med regissøren Dario Fo i Italia. Noen fra Tramteatret og jeg reiste ned med manuset til Den dagen håret brakk og fikk ham til å hjelpe oss. Det sitter igjen i ryggraden.

- Det var vel litt morsomt å jobbe med Rolv Wesenlund i Norske byggeklosser og Mannen som ikke kunne le også?

— Det er det jeg kommer til å bli husket for, vet du, rollen som Ingrid Femte i Byggeklosser . Ja det var morsomt. Rolv improviserte jo hele tiden.

- Ditt fulle navn er Dorothea Jessie. Er det mange som kaller deg det?

— Bare en gammel klassekamerat som liker høytidelige navn. Dorothea betyr «gave fra gud», vet du.

- Norsk teater – er det blitt mye bedre i løpet av din løpetid?

— Ja. For 30–40 år siden måtte man reise til Sverige for å se gode stykker. Nå er det generelle nivået i hele landet hevet.

- Siste ord?

— Jeg har tenkt ut en sløy avslutning (latter). T.S. Eliot skrev: «Old men should be explorers». Det er det jeg føler at jeg er!

  1. Les også

    Oslo kommune frifinnes for svikt i eldreomsorgen

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Vår anmelder om «Harper Regan»: En retningsløs dannelsesreise

  2. KULTUR
    Publisert:

    12 forestillinger verdt å se i høst

  3. KULTUR
    Publisert:

    Her er Aftenpostens anmelderes tips for teaterhøsten

  4. KULTUR
    Publisert:

    Dette er teaterstykkene å se våren 2019

  5. KULTUR
    Publisert:

    Rører amerikanerne til tårer med improvisert Ibsen

  6. KULTUR
    Publisert:

    Anmeldelse av «Medea»: «Spekulativt og grusomt kjedelig teater »