Massiv seersuksess for norske TV-serier i utlandet
Nær tre millioner har sett TV-serien «Kampen om tungtvannet» i Skandinavia. Regissør mener norsk seriesuksess må få følger for pengeflyten i filmbransjen.
Svensker, dansker og nordmenn elsker hverandres TV-serier. Nylig så 1,3 millioner svensker første episode av norske Kampen om tungtvannet på SVT1.
I en kronikk i Aftenpostenmandag slo serieskaper og manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen fast at «norsk TV-industri sultefores», og han tok til orde for en omlegging av norsk filmpolitikk slik at TV-dramaskaperne får mer penger.
Han viste blant annet til at støtten Norsk filminstitutt gir til TV-serier sjelden overstiger 15 prosent av totalbudsjettet. Norske filmprodusenter kan på sin side håve inn opp til 85 prosent dekning av sine utgifter til å lage film.
Seervaner i endring
Regissør Per-Olav Sørensen, som sto bak Kampen om tungtvannet , peker på det faktum at norske TV-serier nå har rekordseertall i utlandet, og mener det burde tilsi at mer av de statlige filmstøttekronene blir delt ut til produsenter av TV-drama.
Les Cecilie Askers kommentar:
— På kino opplever bransjen at noen få, store filmer tar mesteparten av kinopublikummet. Nordiske filmer sliter med å gå på tvers av landegrensene. Også arthausfilm har sviktende billettsalg. Samtidig ser vi at omtrent hele verden nå har oppdaget hvilke kvalitetsserier vi lager i Norden, sier han.
Han ramser opp danske Forbrytelsen, dansk-svenske Broen og norske Lilyhammer som eksempler på TV-serier som har gått ekstremt bra internasjonalt de siste årene.
I Norge så 1,3 millioner på første episode av Kampen om tungtvannet.
Da serien startet på SVT1 i slutten av januar, oppnådde episoden omtrent samme publikumstall. Og i Danmark så i overkant av 500.000 denne episoden.
Welcome to Norway er populær:
— At nær tre millioner ser på en norsk TV-serie i Skandinavia, er et unikt bevis på at vi som bor i Norge, Sverige og Danmark fortsatt er sultne på hverandres filmatiserte historier. Men seervanene er i endring, og det må kultur-Norge innrette seg etter, sier Sørensen.
TV-drama øker mest i år
Årlig gir Norsk filminstitutt ca. 32-33 millioner kroner til produksjon av norske TV-serier, men dette vil trolig gå en del opp i 2016.
— Dette beløpet vil stige noe i år. Det legges opp til at TV-drama får en sterkere økning i vårt budsjett enn noe annet filmområde, bekrefter avdelingsdirektør Sveinung Golimo.
Kulturdepartementet har ennå ikke fastsatt hvilke totalrammer filminstituttet skal ha i 2016. Derfor kan Golimo ikke si eksakt hvor mye TV-drama skal tilgodeses med i dette budsjettåret. I fjor støttet instituttet 12 norske TV-serier.
TV-kanalene har hovedansvaret
Golimo i Norsk filminstitutt mener det først og fremst er TV-kanalene som selv har ansvaret for å finansiere sin egen sendeflate.
— Statens ansvar er et annet. Vår oppgave blir sekundær, og det er derfor vi nok vil fortsette kun å tilby toppfinansiering av TV-serier, sier han.
Jan Baalsruds historie fortelles på nytt:
Dramasjef Ivar Køhn i NRK er enig i at det er TV-kanalene som har hovedansvaret for å finansiere sitt eget innhold.
— NRK bruker i år over 200 millioner kroner på å lage og kjøpe inn TV-serier. Men konkurransen og kvalitetskravene i bransjen er blitt så knallharde, at jeg nok hadde sett at rammen til TV-drama via Norsk filminstitutt hadde blitt økt fra dagens litt over 30 millioner kroner til 50 millioner kroner i året, sier han.
Vil ha mer av alt
Spillefilmprodusent Synnøve Hørsdal i Maipo, som de siste årene har vært en av de desidert mest suksessfulle blant sine kolleger, vil ikke inngi seg i noen debatt om fordelingen av den norske filmstøtten mellom TV-drama og film.
— Jeg synes kronikken til Eriksen fremstår som noe uambisiøs. Det er flott at norsk TV-drama nyter internasjonal suksess og at publikum elsker det. Også filmbransjen er i vekst. Her handler det ikke om å velge det ene eller det andre. Vi må gi folk mer av begge deler, sier hun.
Mer å lese om det fortsatt er noen minutter til du skal skru på TV'en:
