Kultur

- Alle mennesker har et standpunkt. Jeg bare synliggjør mitt.

Nyutnevnt statsstipendiat Karoline Frogner følte seg skviset ut av NRK og TV2 fordi hun mente for mye. Hun mener at å være «i lommen på staten» gjør henne friere enn noensinne.

Karoline Frogner mener garantiinntekt over statsbudsjettet gjør henne til en langt friere dokumentarist enn om hun skulle være tilknyttet en dokumentarredaksjon.
  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik
    Anmelder av klassisk musikk

— Mye av den objektiviteten pressen hevder at de har – i det minste ønsker å ha – er problematisk, fordi alle mennesker har et standpunkt. Jeg synliggjør bare mitt, så tilskueren skal vite hvor jeg står, sier Karoline Frogner.

Sammen med filmskaper Erling Borgen er dokumentarfilmskaper Karoline Frogner (52) foreslått som ny statsstipendiat. Stipendet består av en garantiinntekt på 421.000 kroner direkte over statsbudsjettet årlig frem til fylte 67 år.

Frogner er kjent som en av landets betydeligste dokumentarfilmskapere, og har de senere årene gjort seg spesielt bemerket med sitt arbeid med å dokumentere folkemordet i Rwanda.

— Nå står jeg helt fritt. Jeg slipper å høre at jeg er reaksjonær og politisk ukorrekt, og å måtte forholde meg til bestemte vinklinger fra institusjoner og redaktører, sier Frogner.

Konflikter

En av hennes seneste filmer, Duhosanye , om rwandiske enkesamfunn, ble blant annet vist tidligere i oktober ved et FN-møte om livet i landet etter folkemordet. Frogner har også vært med på å sette søkelys på Norge som «frihavn» for folkemordere.

Arbeidet hennes har ført til konflikter med både NRK Brennpunkt og TV2s Dokument 2, med konsulenter i Norsk Filminstitutt, samt til trusler fra hutuekstremister i Norge, forteller Frogner.

I 2010 saksøkte hun dessuten Norsk Filmforbund for å ha konfiskert råmaterialet hennes og hindret henne fra å fullføre sine tre filmer om Rwanda. Det var Frogners tidligere klipper som hadde lagt beslag på råmaterialet på grunn av en lønnstvist, og Frogner fikk ikke materialet tilbake før ni måneder senere, etter at saken hadde vært innom både namsmannen, tvungen voldgift, og forliksrådet. Saken endte med erstatning til filmskaperen.

Problematisk objektivitet

— Jeg har kommet med andre synspunkter enn det som har vært vanlig, men de er blitt stengt av før jeg har nådd den norske debatten, sier Frogner.

- Redaksjonene mener at jeg tar for mye standpunkt – og det er helt riktig, det gjør jeg. Jeg er imot folkemord, det kan du skrive med store bokstave.

Frogner er opptatt av å fremheve stemmene til dem som ikke deltar i overgrep, men som er offer for dem. Hun mener garantiinntekten gir henne større frihet til å belyse de sidene av saken hun selv ønsker.

Karoline Frogner har flere ganger vært i Rwanda for å dokumentere livet etter folkemordet. Her besøker hun gatebarn til filmen <i>Den røde veien </i>(2014).

— Nå har jeg ingen politisk agenda, ingen TV-stasjon som sier hvilken vinkling jeg skal ha, ingen som hindrer meg i å ta stilling mot folkemord, sier hun.Hun sammenligner også garantiinntekten med pressestøtten.

— Statsstipendiet er nær sagt en betingelsesløs økonomisk støtte, som sikrer min evne til å gjøre dyptgripende dokumentarisk arbeid. Selv om en dokumentarist jobber litt annerledes enn en journalist, så er det nærliggende å si at statsstipendet har ført til er at jeg har blitt min egen redaktør. På grunn av dette ser jeg meg nå som mer uavhengig enn før, sier hun.

Observatør eller aktivist

Lars Kristiansen er programredaktør i NRK, og mener man må ta hensyn til seerne om man skal velge å ta et tydelig standpunkt.

- Den subjektive dokumentaren er ikke en nyskapning, og det er en helt ok tradisjon i mange sammenhenger. Men da er det viktig at det fremgår klart og tydelig. NRK forplikter seg til å være åpne om alle fakta og synspunkter, og undersøke om de stemmer. Å kalle det et spørsmål om objektivitet er å gå seg vill, mener han.

Han trekker frem at enhver journalistisk vinkling tar et visst standpunkt, men at problemet ligger i rolleglidningen mellom journalist og aktivist.

— Begge deler er fortjenstfulle roller i samfunnet. Men den ene har til hensikt å overbevise, den andre til å undersøke, sier han.

Karoline Frogner var involvert i et samarbeid med NRKs dokumentarprogram Brennpunkt om Rwanda i 2012, men arbeidet havarerte.

— Samarbeidet falt ikke fordi vi ikke ville ta standpunkt til folkemord. Det har vi tatt standpunkt til i Norge, og jeg har til gode å møte noen som er for. Vi starter på mange prosjekter vi ikke fullfører av forskjellige årsaker, sier Kristiansen.

- Vanskelig å snakke om objektivitet

Også Kjell Øvre Helland, redaktør i Dokument 2 i TV2 mener det er vanskelig å snakke om objektivitet i dokumentarfilmgenren. Frogner var involvert i en dokumentar for kanalen i 2007 «Norge - en frihavn for krigsforbrytere», men han vil ikke kommentere den enkelte produksjonen.

— Begrepet objektivitet vanskelig å bruke om journalistikk. Alt er preget av standpunkter, og det er vel ingen som egentlig mener at noen form for journalistikk er objektiv, sier han.

— Men det er ikke det samme som å si at man ikke kan få en redelig og grundig gjennomgang av saksforhold og synspunkter som er relevante, sier han.

Vurderer å slippe filmene gratis

Frogner forteller at hun vurderer å slippe fremtidige filmprosjekter gratis på nettet.

- Et statsstipend er jo skattekroner, folks penger. Når jeg blir betalt av staten er det naturlig å tenke at filmene kan gjøres åpent tilgjengelige for folk, sier hun.

Hun trekker frem at hun på ingen måte var forberedt på at hun skulle få stipendet.

— Jeg synes selvfølgelig det er veldig sjenerøst. Jeg hadde aldri trodd at filmskapere som oss skulle være aktuelle for dette. Erling Borgen og jeg er - på hver vår måte - svært samfunnskritiske. Samtidig som journalister i andre deler av verden blir fengslet for kritisk arbeid, får vi statsstøtte. Det er interessant, sier Karoline Frogner.

Filmforbundet: - Endelig garantiinntekt til dokumentarfilmskapere

Sverre Pedersen er leder for Filmforbundet, og er glad for at det nå er filmskapere som er blitt foreslått til stipendet.

— Vi er veldig tilfredse med at det ble Karoline Frogner og Erling Borgen. Det har ikke akkurat vært flust av filmskapere tidligere. Av de over hundre personene som har fått stipendet før er det bare to filmskapere. Vi har kommet med innspill om dette til Kulturdepartementet, og er veldig glade for at filmbransjen er tilgodesett igjen, sier han.

- Og det er ikke et problem at samfunnskritiske dokumentarister blir finansiert av staten?

— De blir ikke finansiert, filmproduksjon er kostbart. Det eneste det gjør er at det skaper en forutsigbarhet som gjør at du kan bruke tid på å utvikle idéer, og drive research. Normalt må en dokumentarfilm ha støtte fra mange kilder for å kunne gjennomføres.

Pedersen mener flere dokumentarister bør ha arbeidsstipend.

— Research og prosjektutvikling er en viktig del av arbeidet, og arbeidsstipender gir en økonomisk trygghet som gjør det mulig å drive dyptgående og undersøkende arbeid. Det kan vi godt se mer av.

Les også

  1. FN skylder medlemslandene for styrkebidrag

  2. Rwanda krever folkemordsiktet utlevert

  3. Hvem skal beskyttes?

Karoline Frogner har flere ganger vært i Rwanda for å dokumentere livet etter folkemordet. Her besøker hun gatebarn til filmen <i>Den røde veien </i>(2014).