Kultur

Tidligere orkestermusiker får 815.000 i erstatning for tinnitus

  • Malin Kulseth

-Å være musiker er mer enn en jobb. Det er nesten som en religion, og når du må slutte kollapser hele livet ditt, sier den tidligere klarinettisten Matthieu Lescure. Stenersen, Tor

  • Jeg vet at tinnitusen min kom fra OFO. Jeg var plassert rett ved siden av trompetene, og de er veldig høye, sier den tidligere klarinettisten Matthieu Lescure (41). Han har etter seks års sak fått tilkjent erstatning på 815.000 fra Oslo Filharmoniske Orkester.

Matthieu Lescure begynte som klarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester i 2009. På det tidspunktet hadde han elleve års erfaring som musiker bak seg i Frankrike og Storbritannia, og han opplevde aldri problemer med hørselen. Han brukte øreplugger noen ganger, men ikke hele tiden.

— Det er et helvete å spille med øreplugger. Det er som om en kirurg skulle operere med boksehansker.

Et halvt år etter at han begynte å jobbe i OFO kjente han tinnitusen etter hver konsert, men morgenen etter var det borte. Av den grunn tok han ikke problemet på alvor før den ett år senere var permanent. Han ble sykmeldt og åpnet en sak hos OFOs forsikringsselskap.

— Jeg måtte avlyse alle spillejobber jeg hadde planlagt i to måneder, men tinnitusen ble ikke borte.

Han sier OFO var fleksible med sykmeldinger. Han fikk ta fri når musikken ble for høy.

— Dessverre var de ikke like fleksible med langsiktige løsninger på problemet. De ville ikke påta seg ansvar for problemet mitt, og var ikke overbevist om at tinnitusen kom fra min tid i OFO.

Dramatiske funn i ny norsk undersøkelse

Audiopedagog Magne Nyvoll Temte har i sin masteroppgave Orkestermusikere og hørselsproblematikk undersøkt et utvalg musikere fra et av landets største fulltidsorkestre og kommet frem til at musikerne i stor grad sliter med hørselsskader og tinnitus, med varierende hyppighet. Det var fagbladet Din Hørsel som først omtalte undersøkelsen.

Han bekrefter at slagverkere og de som sitter nær messingblåserne i orkestre er svært utsatt for hørselsskader.

I sin undersøkelse har han kommet frem til at så mange som 43,6 prosent i det anonymiserte orkesteret har fått påvist hørselstap av lege eller audiograf.

Det er langt over det som er vanlig i resten av befolkningen. Videre viser undersøkelsen at hele 76,9 prosent av respondentene opplever tinnitus etter samspill med orkesteret, men med ulik hyppighet. En tredjedel opplever hyppig smerte etter samspill og fem av ti opplever det en sjelden gang.

— Det at så mange har fått påvist hørselstap er alvorlig og ganske dramatisk, sier Temte.

Det har ikke blitt gjennomført noen lignende undersøkelser i Norge tidligere, men en undersøkelse i Sverige fra 2009 har konkludert med lignende resultater. Temtes undersøkelse hadde en svarprosent på 39. Det er mulig at bare de som opplever hørselsproblemer har svart på undersøkelsen.

Velkjent problem, men liten vilje til endring

Lescure forteller at det var få muligheter som ble utprøvd i hans tid i Oslo-Filharmonien, og at deres prioritet var den beste publikumsopplevelsen og ikke det som var best for hans helse. Daværende HR-ansvarlig for orkesteret sendte et brev til NAV der han skrev at tinnitusen var forårsaket av studietiden.

— Det var helt absurd, men de var mer hjelpsomme etter at jeg uttalte meg om saken i Aftenposten i 2013.

Da ble han fortalt at han hadde krav på advokat.

Matthieu Lescures advokat Kjell Inge Ambjørndalen forteller at hørselsskader er et kjent tema i orkestersammenheng.

- Orkestermusikere er svært utsatt for larmskade. Det er et anerkjent problem. Jeg tror nesten ikke det er mulig å unngå hørselsskader i orkestre over tid. For oss har det vært et spørsmål hvorvidt Oslo-Filharmonien har søkt å innrette seg på best måte. Jeg tror man kan gjøre mer.

Direktør i filharmonien Ingrid Røynesdal Jan T. Espedal

Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, sier de hele tiden jobber med justeringer for å gjøre forholdene bedre for musikerne.— Det er i orkesterets natur å lage lyd, men vi tar disse utfordringene på stort alvor. Justering av himlingen, orkesterrigg, hvor stor avstand man kan ha mellom musikere og samtidig gjøre det mulig å spille sammen. Vi varierer også reportoarplanleggingen. Mange opplever at individuelle tilpasninger av øreplugger fungerer best.

Hun sier det er svært trist at ansatte får skader men at det har vært vanskelig er å plassere skyldspørsmålet.

Les også

Derfor bruker landslagssjefen øreplugger

Krever iverksetting av tiltak fra Arbeidstilsynet

Konsekvensen av hørselsskader for orkestermusikere kan i verste fall være at de må slutte i jobben.

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund Anders Hegre sier resultatene i undersøkelsen er alarmerende og gir en indikasjon på at Arbeidsmiljøloven brytes.

— Når det avdekkes slike forhold i et av landets mest anerkjente orkestre, så betyr det at hørselsutfordringene er store også i andre orkestre. Hørselsskader kan enkelt forebygges, men dessverre ikke repareres. Vi vet at mange med tinnitus og hørselstap faller utenfor arbeidslivet.

- Orkestermedarbeidere er ofte på korte kontrakter og er ekstra sårbare for å si fra om utfordringer ved arbeidsmiljøet. Vi krever at Arbeidstilsynet går inn og iverksetter tiltak.

Tone Eriksen, rådgivende overlege i Arbeidstilsynet forteller at de har hatt tilsyn med flere orkestre i landet, også Oslo Filharmoniske Orkester. Loven krever at man skal ha kontroll på støynivå.

Hun forteller at man først må vite om lydnivået overskrider grenseverdiene for støy i arbeidslivet.

— Vi kan pålegge at man måler støynivået og gjør tiltak for å redusere støy, sier hun.

Det er arbeidsgivers ansvar å gjennomføre tiltak.

Les også

Rapport: - En av tre i Sjøforsvaret har hørselstap

Tabu å snakke om tinnitus

Lescure mener det er tabu å snakke om tinnitus i orkestre.

— Oslo-Filharmonien er et av de beste orkestrene i Europa og som musiker var jeg veldig stolt av å få være en del av det. Med den prestisjen kommer det et press for å prestere. Dersom man sier at man har tinnitus er det implisitt at man ikke presterer på sitt beste.

Forbundssekretær i Musikernes Fellesorganisasjon, Tore Walmsnæss har tidligere bistått Lescure og bekrefter at det har vært tabu å snakke om hørselsskader blant orkestermusikere. Han mener orkestermusikere har bedre arbeidsforhold i dag

— Dette med tinnitus og orkestre var underkommunisert tidligere. Det var tabu, noe man nødig pratet om, sier han.

Men han mener den medisinske kompetansen på dette feltet i Norge fortsatt er for svak.

- Det er lettere å få erstatning hvis det er noe akutt som har forårsaket hørselsskade. Regelverket henger etter, fordi den medisinske kompetansen henger etter.

Får følger resten av livet

Etter tre års kamp bestemte Matthieu Lescure seg for å ta et sabbatsår for å studere Music Management ved Sorbonne i Paris, og er nå ansatt som orkesterregissør ved Den Norske Opera.

— Jeg begynte å studere, fordi jeg ikke ville være syk over lengre tid. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta og en stor psykisk påkjenning. Jeg hadde spilt musikk siden jeg var åtte år, og så kræsjet hele livet mitt.

Han er glad for å ha fått erstatningen han har fått, men den fysiske og psykiske skaden vil følge ham resten av livet.

- Å være musiker er mer enn en jobb. Det er nesten som en religion, og når du må slutte kollapser hele livet ditt.

Oppfordrer til bruk av ørepropper

Administrativ leder i Operaorkesteret, Håvard Vegge, forteller at alle deres musikere får tilbud om og blir oppfordret til å skaffe seg tilpassede ørepropper.

— Akkurat nå jobber vi med prøver til Lady Macbeth, en lydsterk produksjon som skal opp etter påske. Konsertmester oppfordret nylig under prøvene om å begrense lydnivået. Senest forrige uke minnet jeg musikerne om bruk av ørepropper og å holde volumet nede.

— Dette er utfordrende, fordi mange musikere ikke liker ørepropper, fordi det påvirker samspillet med de andre, intonasjon og klang. Vi har også tilbud om pleksiglass og støyskjermer, selv om bruken av det er omstridt.

Et annet tiltak som brukes er Hearwigs. For eksempel for klarinetter som sitter foran messinghorn.

— Det er nesten som å ha på en hjelm som musikerne kan gå ut og inn av når de vet at det blir høy lyd.

Operaorkesteret samarbeider med Linderud Audiopedagogiske senter, hvor musikerne kan få akutthjelp hvis de blir utsatt for noe.

Unge musikktalenter må øve minst 7500 timer før de blir 18 år.

  1. Les også

    Alle finalistene i den norske prestisjekonkurransen er fra samme talentfabrikk

  2. Les også

    Filipstad-prosjektet er ikke bare et konserthus

  3. Les også

    Spillet om Fjordbyens siste tomt

  4. Les også

    Debatten om nytt konserthus: Uheldig samspill

  5. Les også

    Fåmælte småbarn forstår like mye som de taleføre

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klassisk musikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Dette var lenge det mest forhatte bygget i Hamburg. Et pengeslukende monster til åtte milliarder kroner.

  2. KULTUR

    Oslo-Filharmoniens nye maestro Klaus Mäkelä (22) var syv år da han bestemte seg for å bli dirigent. Ja da, sa foreldrene overbærende.

  3. KULTUR

    Andsnes’ nye festival gir sterk konkurranse til de etablerte kammermusikkfestivalene

  4. KULTUR

    Risør kammermusikkfest sier opp kunstnerisk leder og avlyser neste års festival

  5. KULTUR

    Elsket av både Hitler og EU. Her er fire grunner til at Beethoven aldri dør.

  6. KULTUR

    Tre anbefalte komplette innspillinger av Beethovens symfonier