Kultur

Bokanmeldelse: Råfrekk roman om transbarn

Noe så sjeldent som en morsom norskpakistansk oppvekstroman om fattigdom og et transbarn, full av særpreg og språklig trøkk.

Gulraiz Sharif har funnet sin helt egen stemme i debutboken «Hør her'a!» Den har både temperatur, humor og mye språklig særpreg. Foto: Cappelen Damm

  • Ingrid Åbergsjord
    Bokansvarlig og anmelder
  • Gulraiz Sharif:
  • Hør her'a! (ungdomsroman)
  • Fra: 12 år.
  • Cappelen Damm

Foto: Cappelen Damm

Debutantforfatter Gulraiz Sharif (36) kommer fra Oslo og jobber som lærer. Med Hør her'a! demonstrerer han et stort talent for å skape fortellinger som kan bryte gjennom lydmuren hos unge lesere, også gutter.

I innledningen strør han om seg med så mange morsomme gullkorn at det føles som å være på et stand-up-show. Frekke fordommer mot flere etniske grupper kommenteres i en munter tone.

Siv Jensen og Jonas Gahr Støre er blant dem som får sitt pass påskrevet av 15 år gamle Mahmoud, bokens hovedperson og fortellerstemme. Han er flåkjeftet, men har et hjerte av gull.

Mahmoud fremstår som en krysning av Huckleberry Finn, den munnrappe hovedpersonen i NRK-serien Kongen av Gulset (2019) og Jamal i Tante Ulrikkes vei (2017).

Sistnevnte suksessroman har banet vei for Hør her'a! og andre oppvekstskildringer med flerkulturelle unge i hovedrollene, som Amina Sewalis Hør’a dagbok som ble utgitt denne uken.

Musiker, manusforfatter og skuespiller Amina Sewali (31) ga ut barneboken «Hør’a dagbok» 3. september. Den handler om Nanzi som får beskjed av læreren om å skrive dagbok for å bli bedre i norsk. Foto: Aschehoug

Livlig lingo

Som i Tante Ulrikkes vei danner skriftspråket i Hør her'a! sin helt egen lingo. Setningene er strukturert for å ligne muntlig sjargong hos flerspråklig ungdom i Oslo Øst.

Når Mahmoud snakker, dyrker forfatteren en muntlig fortellertradisjon preget av selvironi, spontane utbrudd og underholdende overdrivelser. Her fra bokens begynnelse:

«Sommerferie, as. Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte, fastlandshytte, kysthytte (...) sverigehytte ... »

Vi ser Norge gjennom norskpakistanske Mahmouds øyne, men av litterære grunner har forfatteren gjort ham litt for velinformert om sosiale koder i ulike miljøer til at han blir en helt troverdig 15-åring.

Vil kle seg i kjole

I starten er Gulraiz Sharif monomant opptatt av å underholde. Prompehumoren florerer, og teksten sparker i så mange retninger at man lurer på om fortellingen til slutt vil renne over uten å finne noen form. Det er en lettelse da romanen girer om og får stø kurs.

Som Jamal i Tante Ulrikkes vei har også Mahmoud en lillebror han vil beskytte. Broren Ali er ti år og liker å kle seg i jenteklær. Leseren forstår tidlig at tiåringen brygger på en hemmelighet, og Alis vei ut av skapet som transperson blir romanens motor.

Spenningen ligger i om familien vil akseptere Alis ønske om å være jente. Mahmoud vil først at lillebroren skal holde sin transidentitet hemmelig for foreldrene. Inni hodet hans spinner frykten for at sannheten kan utløse æresdrap, depresjon eller selvmord.

Veien fra forakt til aksept blir imidlertid kort, og det ender som en søtladen solskinnshistorie med noen scener som kunne gått rett inn i en «feelgood»-film.

Mahmoud trenger nærmest bare å opplyse om at det ifølge norsk lov er forbudt å diskriminere transpersoner, før et motvillig familiemedlem smelter og endelig omfavner Alis nye identitet.

Forfatteren velger minste motstands vei når han tar tak i et høyaktuelt tema innenfor identitetspolitikk.

Moteriktig litteratur

I takt med den kraftige økningen i antall unge som har stått frem som transpersoner de siste årene, kommer det også en bølge av skjønnlitteratur om temaet.

Bøkene veksler i synsvinkel: Noen skildrer opplevelsen av kjønnsroller og identitetsutvikling innenfra. Det skjer for eksempel i Line Baugstøs sterke ungdomsroman Jeg er Leona (2020) og i Emma Ellingsens selvbiografi Emma som gis ut 30. september.

Andre bøker skildrer venner og families forsøk på å støtte, som i Hør her'a!. I denne boken virker imidlertid trans-temaet påklistret for å illustrere forfatterens egentlige budskap om at folk er folk, og at vi er heldige som bor i et land der «du kan være hvem du vil!»

Trans-temaet er så lettbent behandlet at den delen av historien ikke gjør inntrykk.

Derimot har romanen andre alvorlige temaer som berører. Med svart humor som virkemiddel smugler forfatteren inn skildringer av barnefattigdom og oppdragervold.

Mahmoud forteller om kompisen Arif som bare har ett øye fordi moren kastet et tomt CD-cover i det andre øyet hans.

Ifølge Mahmoud trøstet ikke moren Arif, fordi hun har så mange andre friske barn: «mora hans sa: «Deh går brææhhh, Arif. Jeg har åtte andre barn, de kan seh. (...) Hvis du mister beggeh øya, da jeg og din fahr lager en til, ikke bråblem!»

Også Mahmouds egen mor pleier å klaske til ham når hun er irritert. Det skildres som noe dagligdags: «Pakistanske foreldre tar sandal og smacker deg så hardt at du ikke finner utgangsdøra engang, hvordan i helvete skal du finne deg sjæl?»

Høyrøstet hyllest til velferdsstaten

I romanen presenteres en vei ut av fattigdom og turbulente oppvekstvilkår: Utdanning. Mahmouds har bestemt seg for å studere hardt for å bli lærer. Slik vil han både få en stabil inntekt og kunne hjelpe ungdommer som sliter.

Med dette blir romanen også en hyllest til den norske velferdsstaten, hele veien fremført med høy språklig temperatur.

Debutanten Gulraiz Sharif har skrevet en roman som innbyr både til leseglede og diskusjoner i klasserommet. Han kan komme til å bli stående som en av bokhøstens fremste, frekkeste og mest underholdende nye stemmer.


Lesetips: Tre andre bøker om transidentitet

1. Klassisk ungdomsskoledrama

  • Line Baugstø:
  • Jeg er Leona (roman)
  • Fra: 9 år
  • Aschehoug, 2020

Leona (13) begynner på ungdomsskolen samtidig som hun starter med en medisinsk behandling som skal gi henne jentekropp.

Både på skolen og i stallen der Leona rir, er det mange klassiske intriger knyttet til forelskelse og ønsket om å være populær.

I tillegg mottar Leona hatefulle ytringer fra ungdommer som kaller henne et «monster».

Forfatteren bruker et direkte språk for å fortelle hva som vil skje med Leonas kropp fremover. Dermer bidrar Line Baugstø til å gi leserne kunnskap.

Hun baker det aktuelle stoffet elegant inn i en klassisk ungdomsskolefortelling om outsideren som er hemmelig forelsket i en kjekk gutt.


2. Selvbiografi fra kjendis

  • Emma Ellingsen:
  • Emma (selvbiografi)
  • Aschehoug, 2020

Emma Ellingsen (19) ble først kjent gjennom TV2-serien Født i feil kropp (2014). Der ble seerne kjent med 14 deltagere som fortaltalte om sin reise gjennom en såkalt kjønnsbekreftelsesprosess.

Ellingsen definerte seg som transseksuell overfor familien da hun var ni år. I dag er hun modell og følges av flere hundretusener i sosiale medier.

Selvbiografien kommer ut 30. september, og ifølge forlagets skal hun «forteller den usminkede historien om hvordan det er å være jente i en guttekropp, og hvordan hun har lært å leve med det.»


3. En gryende klassiker

  • Jessica Love:
  • Julian er en havfrue (billedbok)
  • Oversatt av Eivind Sudmann Larssen
  • Fra: 3 år
  • Mangschou, 2020

En dønn sjarmerende billedbok fra USA, skrev Aftenpostens anmelder Morten Olsen Haugen i januar. Han beskrev den som en gryende klassiker om gutter og menn som divaer.

Vi følger Julian (ca. fem år) og bestemoren gjennom en formiddag, mens hun raust anerkjenner guttens lyst til å pynte seg som havfrue.

«Forfatteren tilfører poesi og undring til transperson-litteraturen. Derfor er den både viktig og elegant», skrev Haugen.

Boken utkom i USA i 2018 og vant den amerikanske bibliotekforeningens pris for skeiv barnelitteratur.


Les mer om

  1. Kultur
  2. Litteratur
  3. Aftenposten Lørdag
  4. Bokanmeldelse
  5. Transseksuell

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Anbefaling: Disse forfatterne bør du lese i høst, ifølge Aftenpostens anmeldere

  2. KULTUR

    Aftenpostens oversikt: Disse 23 titlene vil prege den norske bokhøsten

  3. KULTUR

    Språkekspert: «Overrasket over hvor stygt nordmenn snakker om Oschlo»

  4. KULTUR

    Heidi Austlid er ny direktør i Forleggerforeningen

  5. KULTUR

    Kunstanmeldelse: Kaldt og upersonlig på Sukkerbiten

  6. KULTUR

    5 kulturtips for helgen: Briljant spill, spennende observasjoner og stjernekraft på skjerm