Kultur

En tigertemmer på tanken

JONAS HASSEN KHEMIRI<br></br>Montecore. En unik tiger.<br></br>Norstedts<br></br> Sterk tekst om kulturkrasj

  • Espen A. Eik

Jonas Hassen Khemiris debutroman "Et øye rødt" ble en favoritt hos lesere og kritikere. Historien om annengenerasjons-

innvandreren Halim som tilegner seg antisvensk identitet og et eget språk var både tanke— og lattervekkende - på en slik måte at det siste delvis overskygget det første. "Montecore" tar blant annet for seg både mottagelsen av "Et øye rødt" og konsekvensene av at dens forfatter ble medieyndling. De som ønsker å (feil-)lese Khemiri som selvbiografisk vil dermed få nok å tygge på. Men den skjønnlitterære "Montecore" har et langt bredere og viktigere hovedanliggende.Først og fremst er boken tunisieren Abbas Khemiris biografi. Abbas gifter seg med svenske Pernilla Bergman og flytter til Sverige. "Montecore" belyser fra flere sider forholdet mellom ham, hans familie og hans nye hjemland, fra 70-tallet og frem til i dag. Teksten er satt sammen av e-poster, brev og minner, utvekslet mellom forfatterdebutanten Jonas Hassen Khemiri (heretter Jonas), som er Abbas eldste sønn, og Kadir, en av Abbas gamle venner. Fortellingen om Abbas blir også fortellingen om Sveriges utvikling og om ulike generasjoners reaksjoner på denne utviklingen. Abbas kommer til at innvandrere må bli så svenske som mulig og forsøker å ignorere tegn på rasisme. Hans virke som fotograf tar seg først opp når han presenterer seg som Krister Holmström, kjæledyrsfotograf. Han ser det som nødvendig, men sønnen nekter å se det som noe annet enn en ydmykelse. Mens frontene hardner mellom rasister og innvandrere i Sverige identifiserer Jonas seg i større og større grad med størrelser som Malcolm X, og skaper sin egen versjon av black power: "blatte for life" ("blatte" er slang for innvandrersvenske).Parallellen til Halim i "Et øye rødt" er åpenbar. Men der Halim tidvis fremsto som en aparte figur, blir Jonas i "Montecore" mer forståelig, og dermed også en krevende blanding av truende og sympatisk. Som Kadir skriver til ham: "Inser du nu hur komiskt det var att ni, i er ambition att minimera er svenskhet, började tillskriva etnicitetens valör en så avgörande tyngd? (...) Och vem blir en bättre kelgris till rasister än personer som accepterar sin existens som "blatten"?" En annen tematisk parallell til "Et øye rødt" er undersøkelsen av hvordan man kan definere seg selv og andre med språket. Også dette har Khemiri videreutviklet med stort hell. Hverken Kadir eller Jonas er helt den de gir seg ut for å være - og sammen skal de altså beskrive en person hvis identitet består av mange og vanskelig sammenførbare deler. Boken har tatt navnet fra en av tryllekunstnerne Siegfried Fischbacher og Roy Horns tigre. Horns beskrivelse av sitt forhold til tigrene, "(t)hey just think I'm a strange tiger who walks on two legs" er blitt bokens prolog. En lesning kan være at Abbas er tigeren som går på to ben, det vil si innvandreren som later som om han er svensk. Roy Horn ble til slutt nær drept av Montecore under et show. Fischbacher har hevdet at tigeren ikke prøvde å skade Horn, men snarere å dra ham i sikkerhet etter et fall. Andre har sagt at det er et tydelig "dødsbitt". Khemiri har med andre ord funnet et svært ladet bilde på tilpasning og kulturforskjeller. På samme vis har historien om Abbas Khemiris gjentatte ydmykelser blitt en sterk tekst om kulturkrasj, sett fra den møtende bilen. Boken føles viktig for oss, her, nå, i karikaturlandet Norge.

&quot;Montecore. En unik tiger.&quot; er blitt en sterk tekst om kulturkrasj, sett fra den møtende bilen, mener våranmelder. Foto: JON HAUGE

Les mer om

  1. Litteratur