Kultur

En kolonialvarehandlers forsvarstale

Stig Sæterbakken:<br></br>KAPITAL<br></br>Cappelen<br></br>Sæterbakkens roman er en manisk, repeterende, kritisk og nærmest raljerende monolog over den moderne tid, særlig kapitalismens utvekster, lagt i munnen på en gammeldags kjøpmann som i en blanding av poetisk glød og banaliteter refser den tid han har måttet leve i.

  • Hans H. Skei - Litteraturanmeldelse

Konrad Ofting står i retten for økonomiske forbrytelser og for å ha tent på butikken sin. Han skal forsvare seg selv, for saken står så dårlig at det ikke betyr noe om han ødelegger den enda mer. Så bruker han da også sin og rettens tid til en harselerende og utleverende enetale over all elendighet i vår tid, der det først og sist er kapitalismen og super-kapitalistene i kongeriket Norge som får gjennomgå, ofte med navns nevnelse. Men det stanser ikke der, med rasende uthenging av etterlønn, utbytte, fusjoner, ikke-produktivt arbeid som gir enorm fortjeneste. Gamle Ofting er nemlig i ett og alt en fiende av den moderne tids væremåter og holdninger; en misantrop, utstrakt mellom en fortid som heller ikke var så lystig, og en nåtid han ikke holder ut og gleder seg til å dø bort fra. Han mener sterkt om kjønnsroller; for eksempel at menn triller barnevogn, eller de samlivsformer hans barn har gått inn i. Han utleverer sin avdøde ektefelle ("gamlemor") nådeløst og ubarmhjertig, slik prester og kirke henges ut på linje med farmasøytisk industri. Likevel handler det meste om penger, og om det strevsomme og aktverdige liv han som liten kjøpmann har holdt ut, mens andre har skaffet seg raske og store penger på juks og bedrag. "Vår evne til å svindle og bedra" er det eneste som skiller oss fra dyrene, heter det i en av de mange slagordaktige formuleringene i romanen.I deler av sin monolog for retten — som av og til gir korreks til Ofting, men utrolig nok lar ham fortsette også der det går helt i stå for ham - vender gamle Ofting tilbake til barndomsårene og til faren, som etterlot ham en butikk og 500000 i gjeld. Faren hadde en kompanjong, Rosendahl, som jukset til seg alt og åpnet "Billigland".I dag er verden full av rosendahl'er, mens det Ofting skildrer er en vandring i jammerdalen, der latter aldri skifter med tårer, for morsom er denne ensidige monologen ikke. Den er godt gjennomført, også når den forlater hovedsporet og slår løs på alt som er galt i en tid og et samfunn der mammon er allmektig. Problemet med denne type monologer, der overdrivelser og uthengig er viktige bestanddeler, er at de ofte slår tilbake på den som snakker. Konrad Ofting fremstår ikke som den melankoliker han påstår han er, og heller ikke så mye som offer som han gjerne vil. Av og til treffer hans karakteristikker godt, men den helhet de er satt inn i, gjør at deres overtalelsesevne reduseres kraftig. Likevel er det ikke tvil om han bokens "budskap" gjelder det de fleste opplever som frynset moral i en grådighetskultur der noen må betale dyrt for at andre skal ha råd til det ingen har bruk for."Kapital" er slik sett en bok til rette tid, en bok både av og for sin tid. Stig Sæterbakken har ikke skrevet noen stor og betydelig roman med dette, men han har langt på vei lykkes med det han synes å ha satt seg fore.

Les mer om

  1. Litteratur