Slik vil arkitektstudentene bevare Y-blokken
Fremtidens arkitekter mener det er fullt mulig å bevare Y-blokken i det nye regjeringskvartalet. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier blankt nei.
— Jeg synes det er veldig leit at Regjeringen har ekskludert Y-blokken så tidlig. Det er få grep som trengs for at bygningen fortsatt kan fungere.
Det sier Brit Kristin Heltne, student ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Her har studentene det siste året utviklet et omfattende planforslag for hvordan det nye regjeringskvartalet kan se ut.
Og i motsetningen til Regjeringen, som har besluttet å fjerne Y-blokken fra planprosessen, har det vært viktig for studentene at også Y-blokken ble tatt med i planprosessen.
— Jeg ser Y-blokken i sammenheng med Høyblokken. Den er blitt kritisert for å være lite fleksibel, i og med at armen ligger over Ring 1. Dette er tydeligvis grunnlag nok for å rive. Det synes ikke jeg er et holdbart argument.
— Jeg er heller ikke enig i at Y-blokken skaper et dårlig byrom, sier Heltne.
I går åpnet en utstilling ved høyskolen hvor de ulike forslagene blir presentert. I løpet av året har studentene gjort grundige undersøkelser av området og historien, før de satte seg til tegnebordet.
— Jeg synes ikke det er greit at Y-blokken er tatt ut av prosjektet så tidlig, det burde vært med i den videre planprosessen, sier Hetne.
Lager åpen slisse
Hennes planforslag er å lage en åpen slisse gjennom bygget for publikum, hvor hun bevarer den delen av Y-blokken som inneholder Picassos kunst. Den delen som ligger lengst unna Høyblokka, foreslår hun å lage som et åpent arkiv i glass og stål, for hele Regjeringskvartalet og publikum. Mellom der kan altså publikum gå mellom Akersgata og Grubbegata.
— Jeg synes Regjeringen har kommet med veldig vage argumenter for riving, ikke minst når det gjelder sikkerhetsaspektet. Det tror jeg kan løses på andre måter, sier hun.
En av dem som mener å ha løst dette er Ida Gjerde Nordstrøm.
— Jeg har foreslått å fjerne den ene armen i Y-en, som ligger over Ring 1. Noen vil sikkert kalle det et grovt overtramp, men jeg mener man vil bevare kvaliteten som finnes på området. Og ikke minst kunsten til Picasso, sier hun.
I stedet har hun skissert en speilvendt kopi av den gjenværende delen av Y-blokken på motsatt side av Høyblokken.
Skaper bevegelse
— Alle snakker om den flotte Picasso-kunsten, jeg synes ikke den kommer til sin rett når du kommer fra Youngstorget. Derfor har jeg ønsket å skape den samme bevegelsen som fører deg rett til kunstverket på motsatt side. Men da som en kontrast i materialene og opplevelsen ved hovedsakelig å bruke treverk, sier hun. 27-åringen synes det er trist at Regjeringen vil rive Y-blokken.
— Plassrommet som Y-blokken representerer, finner du ingen andre steder i byen. Formen på bygget fører deg på en måte inn i området. Jeg tror folk setter pris på dette bygget uten at de merker det. Det er et fint grep innen arkitekturen, sier hun.
Andre har foreslått å lage Y-blokken om til en dobbeltdekker.
Åpnes opp
Prosjektet til studentene har vært delt i tre deler: Y-blokken, Høyblokken og byrom. Eva Bakke Negård har rettet oppmerksomheten mot Høyblokken. Hun foreslår å lage en åpen slisse midt i bygget.
— Jeg vil at Høyblokken skal være mer et minnesmerke over det som skjedde. Derfor har jeg kuttet bygget i to for å skape et høyt åpent rom fra kjeller til tak. Her kan publikum også slippe til. Opplevelsen av dette tomrommet er det som skal vekke minnene over det som er gått tapt, sier hun.
Ivana Mijic og Cecilie Schjetlein Sundt har sett på rommet under bakkenivået. De har like godt foreslått av å høvle av de to øverste etasjene i Høyblokken, og lage et åpent rom under bakkenivået.
— Ved å legge funksjoner under bakkenivå unngår man mer bygging rundt Høyblokken og dermed får en renere blokk. Det er et minnesmerke i seg selv å bevare denne blokken som den er, sier hun.
Blir med videre
Nylig plukket Statsbygg ut de seks teamene som skal forme det nye regjeringskvartalet. Arkitektstudentene i Oslo blir team nummer syv.
— Vi har inngått en avtale med Statsbygg, hvor vi deltar i denne planprosessen på helt linje med de andre seks aktørene. Den eneste forskjellen er at vi ikke blir bedømt på samme måte, eller får betalt. Vi gjør dette som et forsknings- og studentarbeid, sier
Erik Fenstad Langdalen, instituttleder ved Institutt for form, teori og historie ved AHO.
Skolen stiller med en egen forskningsgruppe bestående av arkitekter, planleggere, forskere, og masterstudenter. Gruppen vil tilby et historisk og akademisk perspektiv i planprosessen, utvikle forskning rundt de problemstillingene oppgaven bringer og utvikle et eget planforslag for området.
Til våren skal teamene som skal forme det nye regjeringskvartalet levere sine forslag.
Så blir det opp til en jury å avgjøre hvile av forslagene som skal følges videre.
— Da kan det like gjerne bli ett av forslagene fra studentene som blir tatt opp, som de andre, sier han.
Sier blankt nei
I Regjeringslokalene er det derimot ingen signaler om omkamp.
— Det blir ingen omkamp om Y-blokken, beslutningen er tatt, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Statsrådet har merket seg at stadig flere har ytret ønske om en politisk omkamp om skjebnen til den rivingsklare Y-blokken. Likevel heller han kaldt vann i årene til de som drømmer om at Viksjø-bygningen skal bevares.
— Vi er opptatt av å ta med noe av det gamle inn i det nye, vi er opptatt av god byrom og av sikkerhet. Det er grunnen til at vi har besluttet at Høyblokken skal stå og at Y-blokken skal rives. Den beslutningen er tatt etter lang tids diskusjon, og den er godt utredet, sier statsråden.
En tid for alt
Han avviser at det vil bli aktuelt å la de seks konsulentteamene som er plukket ut til å skulle forme det nye regjeringskvartalet, likevel skal få ta med Y-blokken i sine planer.
— Det vil alltid være noen grupperinger som ønsker omkamp. Det er en tid for diskusjon og det er en tid for beslutning. Denne saken er godt utredet og vel diskutert, og beslutningen er tatt, sier Sanner.
Les også:
Arkitektfamilie vil stoppe rivingen av Y-blokken
Les også:
