Flere kvinnelige filmprodusenter gir ikke nok kvinner i film

Fire kvinnelige produsenter inntar filmstøttetoppen med 303 millioner kroner til å lage film. Men det har ikke gitt oss flere kvinnelige regissører og manusforfattere

Bare én av fire filmer disse produsentene har fått penger til, har kvinnelig regissør.

Norsk film har satt seg et politisk mål om 40 prosent kvinnerepresentasjon i nøkkelrollene innen filmproduksjonen.

Aftenpostens kartlegging av hvordan 1,5 milliarder filmstøttekroner er fordelt i perioden 1. januar 2009 til i dag, viser at det samlet i denne perioden har vært et godt stykke frem til 40-prosentmålet.

Landets kvinnelige produsenter forvalter i overkant av 405 millioner kroner av totalpotten. Det utgjør en andel på ca. 27 prosent.

V il ha kvinneforbilder

Silje Hopland Eik (39) og Tanya Badendyck (38) i Cinenord er nummer fem på produsentlisten med 87,7 millioner kroner i tildelt filmstøtte, særlig hjulpet av en satsing på hele seks Varg Veum-filmer.

I et intervju med Aftenposten 2. juli i år tok Hopland Eik til orde for at det er «viktig med kvinnelige forbilder» i norsk film, og hun etterlyste at Den norske filmskolen tar ansvar for kjønnsbalansen både i lærerstaben og bransjen.

Selv har hun brukt kvinnelig regissør på kun 2 av de 12 prosjektene, inkludert hun har vært involvert i siden 2009. På manussiden ser det litt bedre ut: Her er 4 av 12 kvinner. Det tilsvarer 30 prosent.

Kvinner sier nei

- Det er for få kvinnelige regissører i Norge, og jeg skulle virkelig ønske at det var flere. Vi ønsker i alle fall å gjøre det vi kan for at flere gode kvinnelige regissører får flere filmer. Katarina Launing kommer vi definitivt til å jobbe mer med, og vi har jo tidligere jobbet med Anne Sewitsky, sier Hopland Eik.

- Det handler ikke alltid om å la kvinner slippe til. Kvinner må faktisk ta ansvaret og oppdraget selv. Vi har hatt dialog om flere prosjekter hvor kvinnelige regissører har takket nei. Selv om det endte opp med en mann til slutt, kan det ha vært mange kvinner på veien, sier Badendyck.

Hopland Eik og Badendyck er lei kritikken rundt Varg Veum-filmene, som flere kommentatorer mente spekulerte i å skaffe millioner i etterhåndsstøtte.

Best i klassen

Synnøve Hørsdal (44) i Maipo er god nummer to på listen over enkeltprodusenter med nær 120 millioner kroner i tildelt filmstøtte i femårsperioden.

Hun er også desidert best i klassen blant de fire når det gjelder å bruke kvinner i filmproduksjon. I 30 prosent av de 12 prosjektene hun har sikret offentlig filmstøtte til, har hun kvinnelig regissør. Og i litt over halvparten av filmene er manusforfatteren kvinne.

- Hva tror du er årsaken til at du er så høyt på listen over produsenter som får mest?

- Vi har hatt en omstrukturering i selskapet og dessuten satset på en del konkrete, store prosjekter. Det tar enormt lang tid før dette gir seg utslag i resultater, og det er det vi ser nå, svarer hun.

- Blir filmene annerledes fordi det er du som kvinnelig produsent som er med å lede arbeidet?

- Nei, jeg tror ikke den enkelte film blir annerledes, svarer Hørsdal.

Det samme mener kollega Karin Julsrud (60) i produksjonsselskapet 4 1/2. Hun er nummer fire på produsenttoppen med 96 millioner kroner i støtte. Kun én av syv regissører på hennes liste er en kvinne. Ingen av manusforfatterne var kvinner.

- Ikke mitt ansvar

Hørsdal forteller at hun ble nedringt av norske journalister i 2003 da hun produserte sin første film, Bare Bea, alene, og det på et tidspunkt da debatten om mangelen på kvinner i norsk filmbransje raste som verst.

- Jeg fant det ekstremt provoserende. Hvorfor ringer alle norske journalister til meg og spør om hva jeg gjør for å få kvinnelige regissører? Hvorfor ringer de ikke til guttene som har produsert 20 spillefilmer og spør hvorfor ikke de jobber mer med kvinner? Hvorfor er det mitt ansvar som kvinne?

— Må ta ansvar

Filmprofessor Anne Gjelsvik ved NTNU mener kvinnelige produsenter må være sitt ansvar bevisst for å løfte frem kvinnelige filmarbeidere.

- Tallene Aftenposten presenterer, harmonerer med det som er en klar internasjonal trend for tiden. Det er færre kvinnelige regissører som jobber med film, sier Gjelsvik.

Hun mener det er gledelig at fire kvinnelige produsenter nå er helt i toppsjiktet blant dem som får mest i filmstøtte, men er ikke overrasket over at de i relativt liten grad bruker kvinner som regissører og manusforfattere.

- Den norske filmbransjen har jo satt seg hårete mål om å nå en kvinnerepresentasjon på 40 prosent i såkalte nøkkelposisjoner i filmproduksjonen. Om vi skal nå dette, må de private produksjonsselskapene ta sitt ansvar. De må være på konstant utkikk etter nye, kvinnelige talenter, sier hun.

40 prosent i år?

Avdelingsdirektør Stine Helgeland mener det ser lysere ut fremover. I 2013 kan bransjen ligge an til å oppnå målene om 40 prosent kvinneandel i de tre nøkkelposisjonene regi, produksjon og manus. Det vil i så fall være første gang i historien.

- Vi har ikke hatt noe personfokus når vi har delt ut filmmidler. De kvinnelige produsentene har fått penger fordi de har vist seg å levere gode og solide prosjekter, sier hun.

- Har de fått noen særbehandling fordi de er kvinnelige produsenter?

- Overhodet ikke. Det er prosjektenes kvalitet som avgjør, svarer hun.

Her er filmene

Dette er de 31 filmene de fire kvinnelige topprodusentene har fått offentlig støtte til:

Produsenttoppen

Dette er listen over de 20 produsentene som har fått inn mest filmstøtte i femårsperioden: