Kultur

- Kritikken mot «Kampen om tungtvannet» er veldig humørløs

Regissør Per-Olav Sørensen svarer på kritikken mot den historiske TV-serien.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

— Jeg reagerer på kritikken fra historikerne. Den fratar oss retten til å dramatisere historiske hendelser og det hele blir veldig humørløst, skriver Per-Olav Sørensen i en e-post til Aftenposten.

NRKs nye dramaserie «Kampen om tungtvannet» hadde premiere søndag kveld. Over 1,2 millioner seere fulgte den første episoden. Kritikken mot den historiske dramaserien kom raskt.

— Grov historieforfalskning, sier og skriver tidligere avdelingssjef ved Forsvarsmuseet, Thor Brynhildsen, i en kronikk i tirsdagens Aftenposten.

- Henrettelser forblir henrettelser

Brynhildsen reagerer spesielt på den første delens avslutning, der en gruppe allierte soldater blir henrettet på stedet etter å ha havarert med seilfly.

— Dette har aldri skjedd, sier den tidligere avdelingssjefen. Det riktige er at de ble drept av tyskerne en eller flere dager senere.

Nå svarer seriens regissør Per-Olav Sørensen på kritikken.

— La oss starte med Freshman-henrettelsene som avsluttet episode 2. Det er reinspikka fakta at alle de overlevende fra Freshman-styrten ble henrettet. Det er fakta at tyskerne gjorde det på grunn av Hitlers «führer befehl». Selve grusomheten vi viste på tv er sann. Vi flyttet henrettelsene et par dager i tid og nærmere flyvrakene av åpenbare dramatiske grunner. Men alle ble henrettet, og det viser vi i episode 2 i all sin gru, skriver Sørensen i en epost.

- Rene henrettelser forblir rene henrettelser selv om vi flyttet henrettelsenes sted noen mil.

LES OGSÅ:

Les også

- Det fantes ikke noen «Hitlers atombombe»

- Det har vært deilig å kunne portrettere tyskere som vanlige mennesker, uten å gjøre <i>alle</i> til skurker, sier regissør Per-Olav Sørensen.

Tungtvannet minutt for minutt

Filmviter Brita Møystad Engseth er ikke overrasket over at denne debatten nok en gang kommer.

— Det er en debatt som følger en hver produksjon som søker å gjengi noe som har skjedd. Alt fra Schindlers liste til dette. Hvis nordmenn skulle få det som de ville hadde det blitt Kampen om tungtvannet - minutt for minutt . Da blir det ikke feil, da får vi med oss alt. Et historisk drama vil aldri være en korrekt gjengivelse av det som skjedde. Det er ikke filmens oppgave å gjøre det. Ikke engang dokumentaren gjør det, den også må velge en vinkling, sier Engseth.

Hun mener at seerne må være kritiske til det de ser i slike serier.

— Ved å lage historiske drama rundt et tidspunkt eller en hendelse, tvinger de nysgjerrige til å sjekke. Ironisk nok kan kunnskapsnivået øke selv om produksjonen har tatt seg kunstneriske friheter. Man må uansett aldri tro at det man ser er sant. Med mindre man gjør en minutt for minutt-greie.

— Nesten 1,2 millioner mennesker så dette, og det er et så skrullete høyt tall. Betyr dette at flere lærer med om andre verdenskrig så er det fint. Men så mange kan ikke tro at dette er sant. Da blir jeg i så fall redd, sier Brita Møystad Engseth.

Lov med fiktive karakterer

Per-Olav Sørensen svarer i eposten også på kritikk av en fiktiv karakter i serien.

— Vår fiktive karakter Julie Smith er plassert fordi vi ikke kunne lage en serie uten å vise at kvinner også gjorde en innsats under andre verdenskrig. Det fantes noen ytterst få kvinnelige kapteiner i England under den andre verdenskrig. Vi brukte disse, samt en kvinne som jobbet i engelsk etterretning nært Tronstad, og sydde dem sammen til vår Julie Smith. Det var veldig viktig å løfte disse frem. Husk at da sabotør Birger Strømsheim ankom England, så var hans kone der allerede. Hun hadde høyere militær grad enn ham på et tidspunkt.

— Vi trives godt med Julie Smith-valget vårt, skriver Per-Olav Sørensen.

Aller mest humørløs

Aller mest reagerer han likevel på historikernes kritikk av seriens påstand om at tyskerne planla å skape en atombombe.

— Selve diskusjonen om hvor langt tyskerne kom i sitt våpenprogram er den aller mest etterpåkloke og humørløse. For hva de ulike partene visste underveis i krigen, er noe helt annet enn hva vi vet nå. Vår serie kommer til å beskrive det karakterene visste der og da. Det er det som er det interessante for dramaet. Hva tenke de allierte når, og hva gjorde tyskerne når? Dette er med i serien, og her er vi påfallende historisk korrekte, siden det både er dramatisk og interessant. Vi begrunner alle valgene som tas rundt de ulike aksjonene, skriver Per-Olav Sørensen.

- Men slik historikerne kommenterer serien nå, venter jeg bare på at de i avisen i morgen skal si at aksjonene på Vemork, Rjukan og Tinnsjøen aldri fant sted. Men det gjorde de altså, og vi forklarer grunnen til det i serien, avslutter regissøren.

Les også:

Les også

  1. - Tungtvann-serien med grov historieforfalskning

  2. Skyhøye seertall for NRKs Kampen om tungtvannet