Kultur

Nasjonalmuseet har fått kritikk lenge før åpning: – Det handler om å tilpasse seg og ikke bli en dinosaur

Åpningsutstillingen blir en slapp, populistisk gimmick, mener kunstner Sverre Bjertnes. Går alt etter planen, blir det mer debatt, svarer samlingsdirektør Stina Högkvist.

Stina Högkvist er direktør for kunstsamlingen til Nasjonalmuseet. Hun forteller hva publikum kan forvente seg når museet skal åpnes.
  • Morten Schwencke
    Morten Schwencke
    Journalist

– Dette er mitt favorittrom.

Samlingsdirektør Stina Högkvist åpner døren til en av landets dyreste kantiner. Et rom med slående utsikt utover fjorden. Foreløpig er stilige designmøbler det mest fremtredende kunstneriske uttrykket i det uferdige bygget.

Åpningen er utsatt til 2021. Men allerede forrige uke fikk museets åpningsutstilling knallhard kritikk. I et debattinnlegg i Aftenposten gikk billedkunster Sverre Bjertnes løs på beskrivelsen av utstillingen «Jeg kaller det kunst». Den ser ut til å bli en «populistisk gimmick» og mangler retning, mener han.

Les også

Hva vil Nasjonalmuseet med åpningsutstillingen?

Med det ble Bjertnes den første til å skape debatt om Högkvists største utfordring:

Staten har betalt over seks milliarder av skattebetalernes penger for museet. Dermed er det hele landets anliggende hva Högkvist og hennes kuratorer velger å fylle bygget med. Kunsten skal kunne treffe alle nordmenn. Gamle og unge. Turister og lokale. Kunstnere og Foodora-syklister.

Dermed kunne Högkvist og kuratorene valgt minste felles multiplum. I stedet vil de ta risiko.

I dette lokalet, som kalles lyshallen, skal åpningsutstillingen finne sted.

– Risiko i alt som er nytenkende

Åpningsutstillingen skal ta plass i lyshallen, tidligere kjent som alabasthallen, på toppen av museet. Utallige diskusjoner har gått til hva man skal fylle disse 2400 kvadratmeterne med.

– Det ligger risiko i alt som er nytenkende. Vi vil utfordre forventningene og ideene om hvordan et museum skal jobbe.

Hun håper og tror at åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst» er risikabel. Kritikken fra Bjertnes tyder på det. Konseptet er at kuratorene med vilje har valgt kunstnere som ikke har vært i Nasjonalmuseets kunstsamling fra før av.

Kuratorene har lett aktivt etter kunstnere museet har oversett, valgt bort eller aldri oppdaget. I tillegg har hvem som helst kunnet sende inn bidrag til vurdering. Overraskende nok kommer to tredjedeler av verkene som ble valgt fra innsendelsen. Noen verker er også valgt ut av en datamaskin gjennom en algoritme.

– På den måten gransker vi oss selv og hva som styrer de valgene vi tar. Hvorfor går vi glipp av disse verkene? Blir vi for mye styrt av vår egen smak? Slike ting må vi våge å ta tak i.

– Er det ikke fare for at utstillingen vil peke i alle retninger når den er valgt ut på denne måten?

– Jeg tenker at mangfoldet kommer til å være en rød tråd. Utstillingen vil også ha tematiske inndelinger for å hjelpe publikum med å orientere seg.

Det nye Nasjonalmuseet (midt i bildet) har kostet 6 milliarder kroner.

Vil gjerne ha mer debatt

Nasjonalmuseet skal altså vise frem kunst som er blitt holdt utenfor. Billedkunster Bjertnes etterlyser heller at utstillingen skal svare på hva Nasjonalmuseet er for noe.

«Kanskje til noe så konvensjonelt som å fortelle oss deres syn på hva kunst er og hva som er og har vært viktig i norsk kunsthistorie.» skriver han.

Han omtaler åpningsutstillingen som en «populistisk gimmick».

– Hva tenker du når du får så krass kritikk, Högkvist?

– At det er en god anledning til å fortelle om vårt syn på det vi gjør. Vi vil gjerne ha debatt. All kunst er jo et offentlig arbeid, som vi må ha samtaler og diskusjoner om. Det tenker jeg er selvsagt.

Også Dagsavisens Lars Elton har vært kritisk til utstillingen i en kommentar. Han peker blant annet på at kunstnerne som får delta ikke er garantert at museet vil kjøpe inn verkene deres.

«De får et klapp på skulderen, men i neste omgang sendes de ut i hverdagen igjen.» skriver han.

Kan bli uro rundt målgruppetenkning

Högkvist kunne godt tenke seg kritikk fra enda flere. Gjerne fra noen som ser på Nasjonalmuseets kunstneriske innhold i et nytt lys.

Hun nevner museets målrettede arbeid mot ulike målgrupper som et mulig tema for debatt. For å nå flere, har man blant annet intervjuet ungdom om hva de liker. Basert på innsikten herfra har man blant annet bestemt seg for å åpne utstillingen med et bilde, fremfor en tekst.

– Det er ganske nytt i museumsverdenen å jobbe så konkret med målgrupper. Da vil det finnes en frykt for vi blir populistiske. At vi bare gir folk det de vil ha. Men det handler ikke om det. Det handler om å tilpasse seg sin samtid og ikke bli en dinosaur.

Vurderer å låne ut ikoniske verk

I det nye museet vil det fortsatt ligge mye makt hos kuratorene. De jobber ut ifra sine subjektive interesser og preferanser. I det nye museet blir det enda viktigere enn før å identifisere kuratorenes blindsoner, mener Högkvist.

– Hva er det mest folkelige en kurator kan gjøre?

– Nei altså ... Det kunne jo vært å låne ut ikoniske verk fra samlingen til private hjem i Norge.

– Hvorfor blir ikke det noe av?

– Jeg har ikke sagt at det ikke blir noe av.

Högkvist innrømmer at dette er en idé som har vært jobbet med, men vil ikke si noe mer enn det foreløpig. I dag kan publikum sette sammen egne utstillinger på museets nettsider. Högkvist har tenkt på om publikum kan få sette sammen sine egne utstillinger i museet også.

Uansett påpeker hun at 10.000 kvadratmeter skal fylles med samlingen av kunst, arkitektur og design. Dermed tror hun det vil finnes noe for alle. Også for dem som måtte ønske seg noe annet enn den eksperimentelle åpningsutstillingen:

– Vi ønsker å gjøre det kjente ukjent. Du skal få se noe nytt, men også noe du kjenner igjen. Museet skal være et sted du blir utfordret, men også føler deg hjemme, sier hun.

Les mer om

  1. Kunst
  2. Utstillinger
  3. Nasjonalmuseet