Kultur

Bokanmeldelse: Farlig begjær i påsken

En antologi som viser frem noen talenter, men også hakk i platen for norsk krim.

Aftenpostens anmelder fremhever Silje Ulsteins «Mammahjerte» som en av samlingens beste noveller.
  • Emilio Sanhueza
    Emilio Sanhueza
    Bokanmelder
  • Tom Egeland (redaktør): «Påskekrim 2022»
  • Krimnoveller fra Bonnier
Forsiden til «Påskekrim 2022».
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Tom Egeland er redaktør for «Påskekrim 2022» og lover innledningsvis 15 krimnoveller «så forskjellige som de kan få blitt».

Den nesten 400 sider lange antologien har med seg forfattere som velkjente Knut Nærum og etablerte krimforfattere som Eystein Hanssen og Marit Reiersgård.

Tom Egeland er redaktør for «Påskekrim 2022».

Børs og krimkatedral

Dette bokprosjektet, en årlig påskeantologi, er et arrangert ekteskap mellom børs og katedral.

Litterær lek og ulike stemmer, men pakket inn i et kommersielt konsept, med en viss forventning om underholdning. En vellykket antologi betyr litteratur der både forfatter og leser er komfortable med samspillet mellom det enkle og det kunstneriske.

Men uansett hvilke intensjoner Tom Egeland eller forfatterne måtte ha: Antologier er øyeblikksbilder. Satt sammen riktig, med fokusert kuratering, kan antologier gi lesere interessante innblikk i bekymringer, fascinasjoner og norske betraktninger – her med krim som utgangspunkt.

Man aner konturene av nettopp dette når man leser flere av krimnovellene, enten det er i en konfronterende form som i Ingebjørg Berg Holms småsatiriske «Svarteper», hvor rase og kulturell kapital (og performance-mord!) presenteres inn i en thriller-struktur.

Eller Knut Nærums effektive skriving om en gisselsituasjon, men med små drypp av tanker rundt gentrifisering og sosiale markører.

Skulle det dukke opp flere likheter

Å lese noveller fra ulike forfattere, side om side, gjør det enklere å legge merke til forfatteres triks, tendenser og hvordan en litterær stemme kan tre frem.

Noen forfattere velger en kronologisk struktur der vi oppdager informasjonen sammen med en karakter. Andre velger den mer moderne versjonen der vi settes inn i tankene til noen og i den subjektive erfaringen for å kjenne på effekten av noe grusomt, for så å lære mer etter hvert om hva som har skjedd.

Et merkverdig trekk med denne antologien er hvor mange av novellene som tar utgangspunkt i destruktive kvinner og negative romantiske skjebner.

Noen noveller, for eksempel «Blow Story» av Øistein Borge og «Knekten» av Erik Meling Sele, hopper rett inn i litt klisjéfylte «femme fatale»-tragedier med stakkarslige menn, av den typen der følelser ble så sterke at man bare måtte ty til kriminalitet.

Andre noveller er mer lekne, eller subtile, men problemet er at dette hoper seg opp og det blir mindre vesentlige hva forfatterens intensjon var: Det må kunne gå an å tenke på litt andre ting enn farlig begjær.

Knut Nærum bidrar med en novelle om en gisselsituasjon.

Politisk pustepause

Derfor blir det et uventet, men velkomment innslag av terrorisme og etterretning i thrillerformat med Eystein Hanssens «Guds vrede», plassert midt i antologien som en slags politisk digresjon.

Hanssen bruker ekte hendelser og politikere fra hendelsene rundt München-attentatet i 1972. Som «krim» og som leseropplevelse er det et fascinerende bidrag til antologien. Et glimt av en krimlitteratur som er tett på action med litt politisk brodd.

En annen positiv leseopplevelse kommer helt til slutt, med Silje Ulsteins «Mammahjerte», en tekst skrevet med rytmisk teft.

Men det skulle nesten bare mangle, da, med tanke på hvor omfattende antologien er, at man finner noe man liker her. De er forskjellige disse novellene, bare ikke «så forskjellige som de kan få blitt».


Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Kultur
  4. Knut Nærum
  5. Aftenposten Lørdag