Kultur

Oslo før: Stor dramatikk på Hovedøya for 490 år siden

En januarnatt for 490 år siden tjuvstartet reformasjonen i Norge på Hovedøyas brygge. Soldater fra Akershus festning gikk i land og angrep klosteret.

Når vi går i land på Hovedøyas fergebrygge nå, tenker vi neppe på dramatikken som fant sted akkurat der en januarnatt for 490 år siden.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Natt til 21. januar i 1532 halte soldatene abbeden (lederen av munkeklosteret) naken fra klosteret gjennom snøen ned til brygga. De førte ham over til festningen og kastet ham i fengsel.

Hendelsen skulle vise seg å bety slutten for Hovedøyas kloster.

I middelalderbyens tid

Det hele skjedde fordi cistercienserne på Hovedøya hadde støttet ex-kong Christian 2.s mislykkede beleiring av Akershus festning. Den avsatte kongen hadde beholdt sin katolske tro, selv om reformasjonen sto for døren med den protestantisk troende Frederik som ny konge i Danmark og Norge.

Derfor ble Hovedøya-klosteret straffet. Øya ble overlatt til Akershus festning. Det store klosteranlegget ble etter hvert revet. Da hadde cistercienserordenen holdt til på Hovedøya i nesten 400 år etter at de i 1147 fikk tildelt hele øya av kongemakten.

Steinsettingen bortenfor Revierhavnens båtforening antas å ha vært beddingen på 1600-tallets store skipsverft.

Det militære verftet

Når vi går i land på Hovedøya, tenker vi lite over de dramatiske dagene for nesten 500 år siden. Vi går videre innover i historien og leter opp neste Hovedøya-havn, fra hundreårene etter klostertiden. Først går vi forbi det 50 meter lange Lavetthuset. Det er en av de mange tidligere militære bygningene på Hovedøya som Akershus festning fikk reist, særlig etter 1814.

Vi følger veien til venstre forbi det lange «Lavetthuset» til den passerer Revierhavnen båtforenings havn og kommer frem til et inngjerdet område.

Den gamle trebryggen som stikker ut der, skjuler kan hende den spennende historien om et skipsverft fra 1600-tallet. For steinsettingen som går utover ved siden av bryggen antas å være restene etter beddingen på det store skipsverftet som stattholder Hannibal Sehestedt lot bygge midt på 1600-tallet.

Danmark-Norges største krigsskip

Rundt 1645 kom produksjonen i gang. Den dansk-norske flåtes største krigsskip ble bygget. Anselige mengder eiketømmer ble hentet fra Ekebergåsen. På tross av navnet, er derfor Ekeberg i dag fri for eiketrær. Skylden for det har altså den dansk-norske 1600-tallsmarinen og verftet på Hovedøya.

Fra da av og et stykke inn i neste århundre ble det bygget flere skip på Hovedøya. Det første ble sjøsatt i 1647 og var « ... av saadan Størrelse, Styrke og Facon at det passere for et rett Hoved-Orlogs-Konge-skip lig andre Hovedskibe udi Kongl. Maj. Flaade», som samtiden uttrykte det.

Og det var til og med den dansk-norske flåtens største krigsskip, 10 m bredt, 40 m langt og med plass til 280 mann og 63 kanoner! Siden renessansens menn gjerne navnga etter seg selv, lot stattholder Sehested det nye skipet kalles «Hannibal».

Fra 1963 holdt Arbeidernes båtforening til i den store småbåthavnen på Hovedøya.

Båtforeningenes havneområde

I 1950 fikk endelig kommunen kjøpt Hovedøya av staten. Prislappen var ca. 4 millioner kroner. Oslo fikk Gressholmen med på kjøpet. Den kommunale bruken dukker opp i neste havn, der Jernbanens, Akerselvas og Arbeidernes båtforeninger holder til.

De ble flyttet hit da det geskjeftige 1960-tallet skulle legge et 500 meter langt lokk over Akerselvas utløp. Den nyinnkjøpte Hovedøya ble erstatningsområde. Kommunen henviste båtforeningene til den store bukten nærmest byen. De tre båtforeningene delte den store bukten. Den ble omgjort til en stor småbåthavn med de siste båtene på plass i desember 1963.

Ytterst på Hovedøya lå det lille utilgjengelige lasarettet ved båtleien inn mot byen.

Hovedøen Lazareth

Allerede på slutten av 1800-tallet hadde kommunen fått lov til å bruke den militære øya. Da ble det bygget en karantenestasjon på Hovedøya. Av alle datidens sykdommer var kolera den verste med epidemier i bølger. 1853 var det verste året.

Helsemyndighetene opprettet først egne koleralasaretter i Christiania for å isolere mulige smittebærere før man anla en karantenestasjon ytterst på Hovedøya. Christianias økende kontakt med omverdenen ga nemlig større smittefare når det brøt ut epidemier. Derfor måtte skip på vei inn til Christiania sette av de syke på lasarettets havn ytterst mot Bleikøya.

I løpet av sine 60 år utvidet dette «Hovedøen Lazareth» driften, frem til Ullevål sykehus ble utbygget på 1920-tallet. Da ble smittevernstasjonen på Hovedøya overført dit. Omtrent alle bygningene ble revet. Men fortsatt finnes det rester av murer, kjellere og flaggstang etter dette sykehusanlegget som hadde sin egen havn ved skipsleien.

Hovedøyas kommunale badeanlegg var en stor satsing på folkehelsen, med gratis transport og adgang i mellomkrigstidens sosialdemokratiske ånd. Foto fra 1919.

Hovedøen Sjøbad

Til slutt stopper vi vår tenkte havnevandring ved sommerens mye besøkte badestrand, den store badestranden vis-à-vis Lindøya, der klosteret en gang hadde sin havn. Her lå «Kristiania kommunale sjøbad», et gedigent badeanlegg.

Det ble bygget opp her på grunn av økt forurensing innerst i Kristianias havnebasseng. Når en økende skipstrafikk i tillegg trengte stadig mer plass, forsto byens ledelse at badevirksomheten måtte flyttes ut fra indre by. Fra 1914 leide Kristiania kommune derfor hele den sørlige stranden på Hovedøya av staten. Sand ble hentet fra Larkollen til to adskilte badestrender, én for herrer og én for damer.

Frem til 1950 brakte nummererte Sjølyst-båter badelystne oslofolk ut til det store kommunale badeanlegget på Hovedøya. Foto fra 1936 av Sjøbad III.

Gratis skyss med badefergene

I datidens sosialdemokratiske ånd skulle det være gratis adgang til de kommunale badene på Hovedøya. Derfor var det gratis skyss med båtferger ut til havnen der badene lå. I løpet av de 37 årene frem til anlegget ble stengt i 1950, badet ca. åtte millioner mennesker her!

Etter krigen innhentet byens forurensning også Hovedøya. I 1950 ble Hovedøya-badet stengt og badeaktiviteten flyttet over til Langøyene. Tilbake ligger bare noen murrester etter badeanlegget, på samme sted som klosteret hadde sin havn i middelalderen.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Oslo før
  3. Historie
  4. Oslo