Minneord: Homodronningen som forandret Norge
Fra å være hatet og fryktet, omstridt og steil endte Karen-Christine Friele som en folkekjær landsmoder. Omfavnet av folket selv.
Homoaktivisten og barrikadestormeren Karen-Christine «Kim» Friele ble født i Bergen i 1935 og døde mandag denne uken. Kim Friele ble 86 år gammel.
Selv ble jeg kjent med Kim da jeg var tidlig i 20-årene. Allerede da ble hun et forbilde, noen å strekke seg etter, en dame å se opp til. Kim fulgte med, kritiserte, utfordret – helt til det siste. Det er ikke mange månedene siden hun tok kontakt med klare krav om hva som skulle forbedres. Kompromissløs til det siste.
Å finne seg selv – og andre
Det lå ikke i kortene at Kim Friele skulle bli Norges viktigste forkjemper for homofiles rettigheter, født inn i Bergens fineste borgerskap som hun var. I 1959 giftet Kim seg med forloveden, advokat Ole Friele jr. Men det var noe som ikke stemte, og allerede året etter ble ekteskapet oppløst.
Etter å ha lagt ekteskapet bak seg startet Kim Friele på arbeidet med å finne seg selv. På vei mot erkjennelsen av at hun følte en tiltrekning mot andre kvinner, hadde hun en eneste ledetråd:
I morens legebok fra 1922 hadde hun lest at homoseksuelle kvinner gikk i grå spaserdrakt, hadde store føtter og kort hår. Mens mennene hadde hvinende stemmer og gjerne kalte hverandre med kvinnenavn.
Kim har med livlig og selvutleverende humor beskrevet hvordan hun hver bidige lørdag ettermiddag i to år satt på en benk ved Nationaltheatret og forgjeves speidet etter sine artsfrender.
Ryggen rak og hodet hevet
Hun fant dem etter hvert. Alt i 1962 engasjerte hun seg i homoorganisasjonen Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) og ble etter kort tid valgt inn i styret. Det ble tidlig klart at hun var en stor kraft som ville gjøre en forskjell.
Forbundets diskresjonslinje ble forlatt, og Kim Friele tok homokampen ut i åpent lende, inn i avisene, ut på torg og gater. Kampen mot usynlighet, kriminalisering og sykeliggjøring var i gang. I 25 år var Kim Friele leder av homobevegelsen, helt til hun gikk av som generalsekretær i 1989.
Neste år vil Norge markere Skeivt kulturår 2022. 50 år etter at Stortinget avskaffet straffelovens § 213, som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Det er i stor grad Kim Frieles fortjeneste at loven ble opphevet i 1972.
Friele var i tillegg sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1977, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme til også å gjelde diskriminering knyttet til seksuell legning.
Takket være henne kunne homofile og lesbiske gå på gaten med ryggen rak og hodet hevet.
Les portrettet av Kim Friele: Når du har stått på barrikadene i så mange år, så bærer du preg av det
Elsket og omstridt
Men et langt liv i kamp for frihet og likestilling hadde kostet. Kim var ikke en person man forholdt seg nøytralt til, og også internt i homobevegelsen var hun omstridt. Ikke minst vakte det oppsikt at hun gikk imot partnerskapsloven.
Samtidig var Kim Friele og Wenche Lowzow et av de første parene som inngikk partnerskap i Oslo rådhus en solfylt sommerdag i august 1993.
Fra hun gikk av som generalsekretær i DNF-48, var Friele statsstipendiat. Hun fortsatte å være en viktig stemme for skeives rettigheter. Hun skrev bøker, deltok i debatter og holdt utallige foredrag landet rundt.
Kim var særlig opptatt av at ungdommen skulle være opplyst og informert. Kim har gjennom sitt virke i livet utrettelig minnet oss om at vi ikke må ta likestillingen for gitt. Det er ikke en sak som er vunnet én gang for alle, det er noe vi må stå opp for, hver dag – også fremover.
Omfavnet av folket
For sitt arbeid i homosakens tjeneste fikk Kim Friele en rekke utmerkelser og priser. Hun mottok Fritt Ord-prisen i 1978, homobevegelsens ærespris i 1994, og i 2000 ble hun utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Under markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005 var Friele én av – og eneste kvinne blant – de fem finalistene i kåringen av Århundrets nordmann. Kong Olav V vant.
På mange måter oppsummerer denne kåringen Kims rike liv. Fra å være hatet og fryktet, omstridt og steil endte hun som en folkekjær landsmoder omfavnet av folket selv.
For et mer rettferdig samfunn
Humanisten og menneskevennen Friele kjempet for et varmere og inkluderende samfunn med plass for alle. Et rettferdig og likestilt samfunn.
Takket være henne har jeg selv kunnet leve i åpenhet og frihet – og uten skam. Samtidig er hun mer enn et historisk ikon, mer enn aktivisten og organisasjonsmennesket. For meg var hun et stort forbilde og min venn.
Homodronningen på Haugastøl!
Kjære Kim: Jeg lyser fred over ditt minne.
