Musiker Susanna Wallumrød: Kjønnsfordelingen er et gufs fra fortiden

26 personer er håndplukket for å stake ut kursen en bedre næringsutvikling i den norske musikkbransjen. Kun fire av dem er kvinner.

Musiker Susanna Wallumrød reagerer sterkt på kjønnsbalansen i arbeidsgruppene hos Musikkindustriens næringsråd.

Debatten om skjev kjønnsfordeling i musikkbransjen har gått høyt i flere år, spesielt knyttet til antall kvinnelige artister på festivaler, eller hvor få kvinner som er hedret som Årets Spellemann.

Nå blusser debatten opp igjen.

Tar ikke kvinners kompetanse på alvor

Tirsdag ble de fire arbeidsgruppene under det nystartede Musikkindustriens næringsråd offentliggjort. 26 personer er håndplukket for å gjøre bransjen bedre til å skape næring av sin musikk, og foreslå politiske tiltak for gode rammebetingelser.

Kun fire av disse 26 er kvinner.

— Denne kjønnsfordelingen er et gufs fra fortiden. Musikkbransjen er heldigvis i endring, på vei mot en bedre balanse, men jeg synes kjønnsfordelingen i disse arbeidsgruppene viser at man fortsatt har problemer med å ta den kompetansen kvinnene i bransjen sitter med, på alvor, sier artist Susanna Wallumrød.

Hun reagerer spesielt på den ene gruppen, der ni personer skal tenke rundt «investering og entreprenørskap».

— I den arbeidsgruppen sitter det utelukkende menn, og det er betimelig å spørre hvorfor. Om Musikkindustriens bransjeråd ønsker å ha troverdighet og vekke tillit, burde de ikke kun søke kompetanse og kunnskap i halvparten av befolkningen, sier Susanna Wallumrød.

- Et uheldig signal

Artisten får støtte fra bookingagent og manager Anita Halmøy Wisløff, som har skrevet kronikker om den skjeve kjønnsfordelingen.

— Selv med denne debatten så oppe i dagen de siste årene, så er dette hva man klarer. Det sier litt, og her har man ikke hatt på seg de brillene i det hele tatt. Listen over hvem som sitter i disse gruppene, sender et signal som er svært uheldig, sier Wisløff.

Hun reagerer spesielt på at næringsrådet selv sier at det vil måle sin suksess på om man «klarer å opptre som en representant for alle som jobber i musikkbransjen».

— De som er valgt ut er flinke folk, de, men man mister et kjønnsmangfold. Det er nok av andre, kvinner, som har like mye kunnskap som kunne vært med. Spørsmålet er om man her har tenkt over dette i det hele tatt, eller om det bare er blitt slik? Man leter etter de flinke folkene, og da blir det som vanlig menn-aktig, sier Anita Halmøy Wisløff.

— Det er ni menn i den ene gruppen. Hmm, altså ingen damer som er gode nok for det selskapet? Det ser bare dumt ut.

- Har gått etter kompetanse

Direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway representerer Musikkindustriens næringsråd utad. Det øverste rådet har i seg selv elleve aktører fra forskjellige deler av bransjen, der seks er menn og fem er kvinner.

Finnskog sier at man i sammensetningen av arbeidsgruppene har gått etter kompetanse.

— For oss handler dette om å komme i gang med et viktig arbeid, og vi har først og fremst gått etter interesse og kompetanse. Jeg tror at de som er spurt er de som rådet har vært i tett dialog med den siste tiden, og som har ytret flest meninger.

- Og da er det menn som roper høyest?

— Ikke nødvendigvis. Ønsket er å skape en faglig sterk organisasjon der hele musikkbransjen står samlet, uavhengig av organisasjonsbakgrunn eller kjønn.

- Men er det ingen damer som kan noe om «investering og rammebetingelser».

— Det er det helt sikkert, det finnes mange damer med god kunnskap om bransjen. Det jeg vil si er at dette er en oppstart, og at dette skal være fleksible arbeidsgrupper, der de som melder seg og vil bidra skal bli sett og hørt. Det overrasker meg likevel at dette blir det første spørsmålet man stiller, og ikke ser på den faglige viljen til å få til noe, men vi skal registrere at noen etterlyser kjønnsbalansen, sier Kathrine Synnes Finnskog.

- Signal om fantasiløshet

Artist Susanna Wallumrød er klar på hvilket bilde disse herretunge arbeidsgruppene gir utad.

— Først og fremst er dette et signal om fantasiløshet, og musikkbransjen burde i aller høyeste grad tørre å tenke nytt, gå nye veier, søke ny kompetanse og kunnskap – i motsetning til å forsøke å gå de samme sporene som spesielt majorselskapene og industrien rundt platebransjen tidligere gikk. Den som førte til at platebransjen gikk på trynet i utgangspunktet, sier Wallumrød.