Kultur

Fra kynisk satire til bitter sødme

Det er vidunderlig at denne oppsetningen i det hele tatt har latt seg skape.

Mariann Hole, Marika Enstad, Mari Maurstad, Lena Kristin Ellingsen og Marian Saastad Ottesen. ØYVIND EIDE

  • Mona Levin

Vår vurdering:

5 av 6

Den frenetiske driven i åpningssekvensen (Introduksjon og Tango fra Suite Panaméenne) setter den spesielle tyske kabaretstemningen på spissen i teaterkonserten med KORK og 20 av Nationaltheatrets sterkeste skuespillere og stemmer.

Musikken forteller om sivilisasjonssammenbrudd, dekadanse og amoral, og den gir oss indre bilder av den groteske dansen på gravens rand i mellomkrigstidens Berlin.

Kyniske og satiriske tekster skildrer horer og halliker, kjærlighetens smerte, deprivasjon, sult og slaveri: Rus kan gi noen øyeblikks glemsel. I morgen er du død.

Militaristiske rytmer, plutselige neoklassiske Stravinsky-klanger og brutale brudd i harmonikk og melodi slår inn, sammen med påvirkning fra synkopert amerikansk jazz og tangoer med forføreriske saksofonløp – alt det som snart skulle bli forbudt.

Les også

Skolerevyene er et speil på en generasjon

Hele Kringkastingsorkestret (KORK) og 17 av Nationaltheatrets skuespillere står på scenen under «Teaterkonsert: Fra Berlin til Broadway». ØYVIND EIDE

«Entartet» kunst

Brecht/Weills største suksess Tolvskillingsoperaen ble uroppført i 1928, og den klinger like nytenkt i dag. Grøssende sterkt er ensemblet i den innledende «Hva lever mennesket av?» med den skjellsettende kupletten: «Først kommer maten/siden vår moral.»

Tysklands situasjon med (selvpåført) krigsgjeld, arbeidsløshet, inflasjon og krakk la grunnen for Hitlers fremgang, og hans forbrytervelde kastet hele verden ut i krig.

De rike kunstuttrykkene i Weimar-republikkens tid (1919–1933) slutter aldri å fascinere. De ble brutalt avsluttet med Hitlers maktovertagelse, det meste ble erklært «entartet» (degenerert). Bøker og bilder (etter hvert mennesker) ble brent, musikk ble nektet fremførelse, utøvere fikk yrkesforbud. Kunstnerne måtte enten å gå under jorden, flykte eller de ble sendt i konsentrasjonsleirer og myrdet.

Les også

Festivalen for de voksne og ansvarlige | Maren Ørstavik

Eksilkunstnere formet musikk-Amerika

Blant dem som kom seg unna i tide var Kurt Weill, Bertolt Brecht, Hanns Eisler, Arnold Schönberg og Erich Korngold – Brecht og Eisler fordi de var kommunister, de øvrige, og mange med dem, fordi de var jøder.

De kom seg til Amerika, der Korngold kom til å revolusjonere filmmusikken, mens Kurt Weill fikk avgjørende betydning for utviklingen av Broadway-musikalen. Eisler, som var Schönberg-elev, samarbeidet med Chaplin. Schönberg selv endte i Hollywood.

Kabaretstil

Med to unntak, Eislers melankolske «Til den lille radioen min» og den rå og skjendige slavehandleren fra Die Massnahme (Marika Enstad), er samtlige konsertinnslag her signert Weill.

I Amerika samarbeidet han også med amerikanske librettister som Ira Gershwin, Maxwell Anderson og Ogden Nash, og musikken hans får en helt annen bittersøt og melodiøs bunn. Men det meste i konserten har tekster av Brecht, og selvsagt i første del da vi fremdeles er i Berlin.

Den spesielle kabaretstilen, der varm skjønnsang er mindre viktig enn kald teksting, mestres av alle, og særlig Henriette Steenstrup og Mari Maurstad kaster seg hodestups uti, på samme måte som Lasse Lindtner, Øystein Røger og Trond Espen Seim på herresiden.

Broadway preger andre akt i forestillingen. ØYVIND EIDE

Evergreens

Andre del er fra Broadway. Kontrasten kunne ikke vært større mellom det grå og lurvete Berlin med kvinner i undertøy, video av marsjerende soldater, bomberegn og togskinner på bakveggen, til det antiseptiske og romantiserte Amerika.

Her er herrene i kjole og hvitt og floss (Kim Haugen ser ut til å være den eneste som kan bære en floss), kvinnene i glamorøse Ziegfeld Follies-kostymer. Musikalsk går det i evergreens som «Lost in the Stars», vemodig sunget av Øystein Røger, «September Song» der Henriette Steenstrup river ned huset, «One Life to live» med Kåre Conradi i ekte crooner-stil med stepping og det hele, og samme Conradi sammen med Lena Kristin Ellingsen i «Speak Low».

I rekken av høydepunkter er også Hanne Skille Reitans avsluttende «Nannas Lied», og en høygravid og sexy Mariann Hole i «The Saga of Jenny».

Det er sørgelig at denne konserten bare spilles 4–5 ganger. Forhåpentlig gjør NRK opptak. Det er vidunderlig at dette i det hele tatt har latt seg gjøre, og at programmet er sammensatt med så fin hånd – av Hanne Tømta, Rolf Gupta og Per Christian Revholt.

De har åpenbart alle et sterkt forhold til både tekst og musikk. Nationaltheatrets ensemble rommer strålende stemmer, og KORK spiller som alltid utmerket – men litt i sterkeste laget. Mye tekst forsvinner, og her er teksten like viktig som musikken.

Les mer om

  1. Musikk
  2. Musikal
  3. Sceneanmeldelse
  4. Broadway
  5. Mari Maurstad
  6. Kåre Conradi
  7. Henriette Steenstrup

Relevante artikler

  1. BYLIV

    10 tips for helgen: Kunstnerisk vårslipp i Oslo

  2. KULTUR

    Ny Sofian-EP: En annerledes soul

  3. KULTUR

    Mötley Crüe-filmen: Moro og problematisk om verdens drøyeste band

  4. KULTUR

    Homovitsene skiller skolerevyene, og ungdommene har usvikelig tro på kjærligheten

  5. KULTUR

    Debutalbum fra Billie Eilish: Ungdommens råskap

  6. KULTUR

    Album fra Blomst: «Dette låter steintøft»