a-ha har fått lysten tilbake

a-ha<br></br>Lifelines<br></br>(WEA/Warner)Selvfølgelig ingen ny poprevolusjon, men en a-ha-plate som klinger av lyst og evne til å lykkes skikkelig igjen. Spiller på Ullevaal Stadion lørdag 8. juni.

Å kalle et album for "Lifelines" virker umiddelbart fryktelig voksent og svulstig, men singlen "Forever Not Yours" — som i flere uker har vist seg svært slitesterk på både lister og i det nynnende minnet - var et friskt hint om at Morten Harket (42), Magne Furuholmen (39) og Paul Waaktaar-Savoy (40) ville mer enn å repetere a-ha i en tammere versjon nok en gang.For a-has syvende studioalbum er veldig mye bedre enn det sjette - come-backet "Minor Earth, Major Sky" fra 2000 - som var en flat og drepende kjedelig produsert plate som kvalte nesten alle tilløp til spenning og kreative melodier.At låtene var der, viste a-ha da de dro på turné etterpå, blant annet foran tilsammen 26000 mennesker på to suksessfulle konserter i Vallhall i Oslo.

Revansj

Nå fortsetter de på mange måter derfra. Vel er det ting blant de 15 utvalgte på "Lifelines" som aldri blir annet enn ordinære og for typiske a-ha-låter. For eksempel den Savoy-aktige "There's A Reason For It" og balladene, "White Canvas", "Time And Again" og "Turn The Lights Down", som selv med to av landets aller fremste stemmer i Harket og Bel Canto-sanger og fast a-ha-korist Anneli Drecker, er platt og søvndyssende.Til gjengjeld tar a-ha og tidligere hit-maker Paul Waaktaar-Savoy fryktelig revansj i den urvakre, strykerdrevne balladen "A Little Bit", som bør være et klart singlevalg. Det samme er også påfølgende "Less Than Pure", som med en tung basslinje og stikkende fuzzgitar er a-ha på sitt "slemmeste", men samtidig mest fengende.Enda mer smittende er likevel låter som den spinkle sommerpopleken "Afternoon High", 80-talls-flørten "Cannot Hide", disco-aktige "Did Anyone Approach You" og "Oranges On Appletrees", som med like deler lån fra britiske XTC og a-has egen James Bond-låt "The Living Daylights" er albumets mest forunderlige.Sammen med singlen "Forever Not Yours" er dette låter som viser at ting heldigvis ikke er like gravalvorlige som det virket sist. Det er forresten nok av tekstlinjer her man kan lese og tolke a-ha-historie ut av, der den ironiske tekstlinjen "one big happy family" i "Oranges On Appletrees" kanskje forteller mest fra en musikerleir der ikke alt har vært like vennlig og samkjørt bestandig. Men til å være komponert av alle tre, og "spilt inn med boksehansker", som Magne Furuholmen selv beskriver det, med flere produsenter i flere byer uten at de tre medlemmene var særlig mye i studio sammen, er "Lifelines" en plate som holder seg overraskende godt på sporet.Å spå at dette blir det definitive come-backet med salgstall opp mot debutens, "Hunting High And Low" (ca. 7,8 millioner eksemplarer), er nok å ta i. Men musikalsk har a-ha i 2002 laget ett av sine bedre album.

NB!: I salg fra 00.00 i natt