Kultur

Klassisk for barn: Seigpining og stjernestunder

Jeg har trøstet barn som har krøpet ned på gulvet og klynket at denne konserten er altfor laaaaang. Jeg har sett entusiasmen boble over i nærkontakt med orkesteret.

Musikere fra Oslo-Filharmonien lot hundrevis av barn få nærkontakt med instrumenter, musikk og lyd på familiedag sist helg. FOTO: Alexander Light Photography Foto: ALEKSANDRE KHATISKATSI

  • Astrid Kvalbein

Alt var gøy! oppsummerte mine konsulenter etter at de hadde vært høyt og lavt med musikkaktiviteter i Oslo Konserthus sist helg. Før denne dagen var jeg usikker på hva de ville sitte igjen med fra filharmoniens nye familieserie, med det verdensrommet og planetene som tema – kjedsomheten eller stjernestundene?

Konsulentene er i nedre alderssjikt. Men de to første konsertene i serien var uansett pinlig dårlig lagt opp for et ungt publikum. Å få astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til å kåsere til Gustav Holsts flotte Planetene er en opplagt, god idé. Men det populærvitenskapelige språket hans gikk nok langt over hodet på de fleste under ungdomsskolealder, og det over en time lange programmet – alle de storslåtte satsene i full lengde – ble for mye for de fleste.

I tillegg var orkesteret plassert flatt ut på scenen for å gi plass til store stillbilder bak, slik at man så en diger planet, men knapt blåsere og slagverkere fra salen. Hæ, er det trommer med? lød et barns kommentar litt uti det hele.

Som ei kule

John Williams’ musikk fra Star Wars -filmene, kort og fyndig introdusert av Marte Hedenstad, låt som ei kule på neste konsert. Under dirigent Lucas Richman var det mye å nyte for nye og gamle fans av filmuniverset og ikke minst: fete symfoniske klanger. Også her ble programmet, på to ganger tre kvarter, vel langt for de yngste. Kanskje kunne vi gått i pausen, om ikke en hær Jedi-riddere hadde kommet marsjerende ned midtgangen like før og skapt ny forventning til neste del.

Men dessverre var og ble kostymene mest å se i publikumsområdene. Det var moro nok, men minnet også om de forspilte mulighetene for skuespill eller film som kunne fulgt musikken i salen.

Velorganisert mylder

Noen gjennomarbeidet tilrettelegging for barn fikk vi egentlig ikke før orkesteret inviterte, som de har gjort i mange år, til familiedag i konserthuset. Og her var de drevne: i et imponerende velorganisert mylder av aktiviteter kunne barna blant annet dirigere en strykekvartett, spille rytmeorkester med gulvkoster (dunk-svisj-svisj-svisj i firetakt) til messingkvintett, marsjere med et minikorps, prøve forskjellige instrumenter, komponere med magneter på små tavler og se på hvordan en fiolin blir laget.

Musikerne instruerte, improviserte og fortalte om instrumentene sine, tolket opus etter opus av barna i små ensembler og bød på seg selv på imponerende vis.

Gass og flammer

Dagen kulminerte med en konsert som mange av Oslos 5.-klassinger smart nok også hadde fått oppleve samme uke, via den kulturelle skolesekken. Her spente musikkeksemplene fra Strauss’ Zarathustra til Stravinskij, Pendericki, Bach og Webern, alt inspirert dirigert av Halldis Rønning, og ellers var selve lyden tema.

Fysiker og NRKs Andreas Wahl demonstrerte lydbølger ved hjelp av gass og flammer. Han snakket så barna hang med, de fikk le og huie og mene noe ved håndsopprekning, før han sprang ut og sendte oss – via lerretet og et kamera i en ballong – opp 30 000 meter over jorden, akkompagnert av Holsts mektige musikk til Jupiter .

Programmet var med andre ord gjennomarbeidet for barn i alle ledd: de fikk være aktivt nysgjerrige, delta med kropp, stemme og ører og sanse samspillet mellom bevegelse og lyd på nært hold.

Samtidig ble aldri den fascinerende organismen av instrumenter, musikk og mennesker som et orkester er, redusert til kulisser for en TV-kjendis eller utvendige påfunn. Elementene snakket sammen, og til de som var der.

Nysirkus

Når Oslo-Filharmonien vet å lage så rike konsepter for barn i alle aldre, er det merkelig at de to første konsertene i familieserien ikke fungerte bedre. Orkesteret bør derfor lære før neste sesong – av seg selv. Ut fra reklamen for det som kommer, med animasjonsfilm, bevegelseslek og nysirkus, ser det ut til at de alt er inne på noe.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Her er Oslo-Filharmoniens nye stjerneskudd

  2. KULTUR

    I Asia er han popstjerne. I Oslo går han i fred.

  3. KULTUR

    Dette var lenge det mest forhatte bygget i Hamburg. Et pengeslukende monster til åtte milliarder kroner.

  4. KULTUR

    Russisk pangåpning for Oslo-Filharmonien

  5. OSLOBY

    Zelda og Super-Mario i spillkonsert med Oslo-Filharmonien

  6. KULTUR

    Oslo-Filharmonien klare for hundreårsfeiring