Kultur

- Naturlig at man bygger nytt i Lærdal

  • Kaja Korsvold
    Journalist
Det fredede Sunneva Eris hus i Lærdal brant ned til grunnen. Om de blir rekonstruert er uvisst. - Eiers mening om saken vil veie tungt, sier Riksantikvaren.
I den store brannen i Trondheim i 2002 ble denne bygården kalt Borkeplassen i Nordre gate totalskadet.
Det hadde vært en gedigen feilvurdering ikke å bygge nytt i dette tilfellet, sier arkitekt Jan Olav Jensen, som sammen med Carl-Viggo Hølmebakk og Arne Henriksen sto bak nybygget på Borkeplassen i Nordre gate i Trondheim.
Holmenkollen kapell slik det så ut før brannen i 1992. Det er senere rekonstruert.
  • Bare i noen sjeldne tilfeller bør fredede og verneverdige hus bygges opp igjen, mener arkitekt Jan Olav Jensen.

Gamle, verneverdige bygninger brenner oftere enn andre, viser en undersøkelse gjennomført i Oslo for noen år siden. Og det er ingen automatikk at de skal bygges opp igjen som de var.

Seksjonssjef hos Riksantikvaren Hanna Geiran sier til Aftenposten at Riksantikvaren ikke har noen generell politikk om at hus skal bygges opp igjen som de var.

I storbrannen i Lærdal sist helg var det ett av husene fredet og flere var verneverdige. Riksantikvarens ansvar gjelder bare de bygningene som er fredet. Verneverdige bygg er kommunens ansvar.

— Eiers mening veier tungt

— Man sier ikke automatisk ja til at hus skal rekonstrueres. Det vurderes for hvert enkelt hus. Det kan være tilfeller der kulturminnet er viktig å rekonstruere, og det kan være tilfeller der ikke er ønskelig. Eiers mening om saken vil veie tungt, sier Geiran.

Ifølge kulturminneloven skal man ta kontakt med kulturmyndighetene innen kort tid for å avgjøre om huset skal rekonstrueres.

— Noen mener at når et kulturminne er skadet eller brent så er kulturminneverdiene borte. Andre mener.at det skadede huset er viktig for bygningsmiljøet og må tilbakeføres. Dette avgjøres i samarbeid med eier, sier Geiran.

- Stemmer det at vernede hus brenner oftere enn andre?

— Vi har ingen tall som bekrefter dette, men generelt er vi opptatt av at hus som er i bruk og sees etter av eieren er det beste vern mot brann.

- Ingen konklusjon ennå

I Lærdal er det Sogn og Fjordane fylkeskommunes kulturavdeling som skal følge opp hva som skjer med det nedbrente fredede «Synneva Eris hus», som blant annet rommet et gammelt bakeri.

- Vi har ikke kommet til noen konklusjon ennå, sier fylkeskonservator Eva Moberg. Vi var i Lærdal i går sammen med Riksantikvaren for å se på skadene på det fredede huset og hadde et møte med eieren.

Han må få bruke tid på sine behov og ønsker. Det vil bli vektlagt i denne saken. Huset er helt nedbrent, det er bare en bakerovn som står igjen, sier Moberg.

Når det gjelder de verneverdige husene i Lærdal er kommunen også i gang med å se på hva som skal skje. Aftenposten har ikke lykkes å komme i kontakt med ordfører Jan Geir Solheim som leder dette arbeidet.

Stor motstand mot nybygg

Da Holmenkollen kapell i Oslo ble bygget opp igjen i tro kopi etter brannen i 1992, var det enorm motstand mot å bygge en moderne kirke. I Trondheim ble det er mye diskusjon da man skulle erstatte gamle trebygninger etter brannen i Nordre gate på den såkalte Borkeplassen i 2002.

Arkitekt Jan Olav Jensen i Arkitektkontoret Jensen & Skodvin er en av de tre arkitektene som var med å bygge ut branntomten på Borkeplassen i Trondheim. Han mener at man bare i sjeldne tilfeller bør bygge opp igjen.

- I noen sjeldne tilfeller bør man bygge opp

— Det var mange grunner til å bygge nytt i Trondheim. Hovedårsaken er at arealet kunne økes. De gamle trehusene var nok fine, men det var ikke fornuftig å bruke sentrum. Det hadde vært en gedigen feilvurdering ikke å bygge nytt i dette tilfellet, sier Jensen, som også er sterk motstander av at Holmenkollen kapell i sin tid ble bygget opp igjen.

— I noen sjeldne tilfeller bør man bygge opp igjen, for eksempel for å sikre et helhetlig miljø, eller om det som har brent er av spesiell høy arkitektonisk kvalitet. Men å bygge opp middelmådige hus fra 1800- eller 1900-tallet som for eksempel Holmenkollen kapell, er sentimentalt begrunnet, ikke faglig, og bidrar ikke til å heve kvaliteten på vår arkitektur. Man kan velge å leve i et museum, men da vil den levende byen oppstå et annet sted.

- Grensen går kanskje ved Bryggen i Bergen?

— Ja, det vil jeg si. I Lærdal er det snakk om ett fredet hus. Dette kan være en gyllen anledning til gjøre den øvrige bebyggelsen bedre enn det som var.