Franske streker i Nasjonalgalleriet

Takket være Nasjonalgalleriets Venner er det mange franske kunstverk i Nasjonalgalleriet.

KUNSTNEREN

Edgar Degas var en av de fremste franske impresjonistene i Paris, og han er representert i Nasjonalgalleriet i Oslo, takket være foreningen Nasjonalgalleriets Venner. Historien om hvordan akkurat dette maleriet havnet i Oslo kan man lese om i Nils Messels nye bok, Franske forbindelser. Kunst, kapital og konjunkturer i Norge rundt 1. verdenskrig (Messel Forlag) Degas var både maler, tegner og skulptør, og han er særlig kjent for sine gjentatte fremstillinger av kroppslig bevegelse. Han laget en serie tegninger av ballettdansere og han var en ettertraktet portrettmaler.

EPOKEN

Han var sentral i det impresjonistiske miljøet i Paris og han deltok på en rekke utstillingene på 1870— og 1880-tallet. Édouard Manet var en stor inspirasjonskilde. Typisk for den impresjonistiske påperioden på slutten av 1800-tallet var at flere av kunstnerne malte utendørs. Det såkalte friluftsmaleriet kom med impresjonismen og nyvinningen var altså malingstubene. Man måtte ikke lenger stå inne å blande farger. Men Degas var i motsetning til mange av sine kolleger ikke så opptatt av friluftsbildene. Han valgte ofte innendørsscener – som vi ser her.

HISTORIEN BAK BILDET

Dette motivet går igjen i flere av hans bilder.En ung kvinne sitter fremoverbøyd og får hjelp til å gre sitt lange, røde hår og gjøre sitt morgentoalett. Her er det mye som peker mot andre motiver i kunsthistorien, der kvinner med bøyd hode uttrykker underdanighet og skam, slik vi kan se i flere av Edvard Munchs kvinnemotiver. Figurene er forenklet og bildet er preget av grove penselstrøk, som var typisk for impresjonistene. Den varme fargebruken med rødtoner og terrakotta-nyanser er typisk for Degas, som også var inspirert av japanske trykk og av fotografi.

• Flere artikler fra spalten Kunstverket finner du her: