Den engelske fotografen Stephen Gill har utviklet en teknikk hvor han putter avfall og små objekter direkte inn i kamerahuset før han tar bildet.
Objektene er ofte samlet sammen rett foran beina hans og er ment å tilføre bildet en annen dimensjon og en følelse av stedet han skal fotografere.
– Det er ikke bra for kameraet, og det er en vanskelig rengjøringsjobb, men det er en veldig spennende måte å jobbe på. Man jobber nesten i blinde. Jeg vet hvilke objekter jeg putter i kameraet, men jeg vet ikke hvor på filmen de befinner seg før bildene er fremkalt. Intensjoner møter tilfeldighet, sier Gill.
Stephen Gill er i Oslo for å snakke om utstillingen på Shoot Gallery. Foto: Shoot Gallery
Bildene fra tre av seriene hans er i disse dager på en utstilling på Shoot Gallery i Oslo. Gill har puttet alt fra levende maur, plastkorker, blomster, øredobber, falske øyevipper, glasskår og til og med halen til en liten fisk inn i kamerahuset.
– Det er halvt fotografi og halvt kokkekunst. Man velger ingrediensene og har 12 forsøk på å få det til riktig.
Sprenger grenser
Kunstfotografen har jobbet mot denne teknikken i årevis, men det er ikke resultatet som er premien med å få det til.
– Jeg følte at jeg hadde nådd den tekniske grensen. At det var et glasstak jeg ikke kom meg forbi. Nå er ingen objekter store nok, og jeg elsker prosessen av å lage bilder for hånd. Jeg synes av og til det er vanskelig å snakke om resultatet, sannsynligvis fordi prosessen er en så stor del av meg. Bildene som ender opp på veggen er på en måte adskilt fra det.
Det er overraskelsesmomentet, tilfeldigheten og mangelen på kontroll som driver ham videre. Hvor står mauren? Hvordan legger glasskårene seg?
– Man både tilbakeholder og tilfører ny informasjon. Jeg lar subjektet ta over noe av kontrollen, og det er en frigjørende måte å jobbe på. Man begynner å håpe og forestille seg hvordan objektene kommer til å feste seg på filmen. Det er både harmonisk og kaotisk på samme tid.
