Kultur

Michelet ville aldri ha trykket karikaturtegningene

Forfatteren og tidligere redaktør Jon Michelet ville aldri ha trykket de omstridte Muhammed-karikaturene. Han går hardt ut mot Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås som mener norske medier har vært feige.

Forfatter og tidligere redaktør Jon Michelet liker ikke at mediene blir kalt feig hvis de velger ikke å trykke de omstridte karikaturtegningene.
  • Mala Wang-naveen
  • Arve Henriksen
    Journalist

— Frykt og redsel har nok preget mange redaksjoner i Norge helt fra karikaturstriden startet i 2006. Det er mulig å kalle det feighet, men det er samtidig legitimt å være redd for terror og vold.

Det sa Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord til Kampanje, i kjølvannet av terroraksjonen mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo onsdag. Ordet feighet får forfatter og tidligere redaktør i Klassekampen til å se rødt.

— Har norske medier vært feige? Nei, og det å vise besinnelse er ikke det samme som å være feig. Det mener jeg virkelig. Jeg var ikke redaktør i Klassekampen under den forrige debatten rundt Muhammed-tegningene i 2005, men hadde jeg vært det, hadde jeg ikke trykket karikaturene, sier Michelet.

Da Åmås var redaktør i Aftenposten ønsket han at avisen skulle trykke de omstridte tegningene, noe avisen unnlot å gjøre.

Derfor reagerer Michelet på at Åmås nå kritiserer mediene.

Se debatten: Er norske medier feige?:

Pompøst av Åmås

— Vi har laget et Varsomhets-regelverk for pressen, som jeg i dag også følger som forfatter. Nå sitter Åmås trygt og kan slenge om seg med karakteristikker. Det er ikke riktig å snakke om feighet og krenkelsestyranni, det er pompøst og retthaversk, sier han.

Forfatteren mener hver enkelt redaktør må ta selvstendige beslutninger, og at mediene må kunne vise solidaritet med kollegene i Paris og forsvare ytringsfriheten uten at man trykker tegninger man ellers ikke ville ha trykket.

— Det er noen gode grunner til at jeg som redaktør den gangen ikke gjorde det, og ikke ville gjort det i dag. Man bør ikke trykke krenkende tegninger, enten det dreier seg om jøder eller arabere. Det å lage et massehysteri synes jeg i hvert fall ikke noe om. Massepublisering er kanskje terroristens våte drøm. Da blir karikaturene spredt til flere som ikke har vært oppmerksomme på dem, og flere kan bli viklet inn i onde spiraler, ser Michelet.

Knut Olav Åmås mener Michelet har flere gode og kritiske poenger.

- Har skjedd en holdningsendring

— Norske redaktører bestemmer som alle andre hva de vil delta i, det har jeg ingen som helst mening om. Men det virker som om holdningen til «massepublisering» er mer positiv enn for noen år siden, sier Åmås.

Han viser også til at både generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund, og hennes forgjenger, Per Edgar Kokkvold har uttrykt seg minst like sterkt om det samme.

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord

— Jeg husker at det var en avventende og kritisk holdning til å trykke disse karikaturene, spesielt i begynnelsen, både i mediene, akademia og kulturlivet. Men vi har sett en holdningsendring for en mer grunnleggende forståelse for ytringsfrihetens betydning, sier Åmås.

Han mener derfor, i likhet med Jon Michelet, at det må være opp til hver enkelt redaktør å avgjøre om de vil trykke tegningene eller ikke.

— All publisering har med skjønn og dømmekraft å gjøre. Det å vite at publisering kan innebære en konkret fare for vold og terror, gjør likevel at en del mediefolk og redaksjoner nesten automatisk vil bruke mer tid på tenke på publisering av følsomme ting. Det vil vise seg hva konsekvensen av denne saken blir. Det er grunn til å frykte mer selvsensur, og mer frykt, sier han.

- Handlet om konteksten

Alle de store avisene i Norge valgte å trykke tegningene. VG-redaktør Torry Pedersen sier tegningene innebærer en krevende utfordring.

— Vi var ikke i tvil om at vi skulle trykke tegningene, det handlet mer om hvordan. Når tre personer tar seg inn i et redaksjonslokale og henretter en rekke mennesker med kaldt blod, og disse tegningene blir brukt som beveggrunn for denne handlingen, så da må vi kunne vise dem på en dokumentarisk måte, sier Pedersen.

Han understreker at hverken VG eller andre aviser trykker tegninger av denne art til daglig.

— Det handler derfor å sette tegningene inn i riktig kontekst, sier Pedersen.

Viktig å vise

Nåværende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, valgte å trykke de omstridte tegningene i torsdagens utgave. I 2006 valgte avisen å avstå.

— I dagens papirutgave trykker vi også tegninger og forsider fra Charlie Hebdo, som en del av den løpende nyhetsdekningen. Men vi trykker dem ikke for å si at vi står inne for dem. Charlie Hebdos stil og program er verken min personlige stil eller Klassekampens redaksjonelle linje. Det er ekstremt viktig å forsvare ytringer man selv ikke er enig i. Det må muslimske miljøer også forstå, slik at vi sammen kan forsvare ytringsfriheten, sier Braanen til Journalisten.no.

Også NRK valgte å vise tegningene.

— Vi mener vi må kunne vise bilder av slike omstridte tegninger når det er relevant i en nyhetsdekning. Og det har det vært det siste døgnet, sier nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK til Journalisten.no

Les også :

Les også

«Du skal betale, fordi du har fornærmet profeten»

Les også :

Les også

  1. Dette er de mistenkte for terrorangrepet mot Charlie Hebdo