I en tid hvor enkelte er så forelsket i det «typisk norsk» er Kitty Kielland en kunstner vi bør se nærmere på. Hun viser oss et norsk landskap som bryter med nasjonalromantikkens idealiserende bilder ved å be oss se innover i oss selv. Et slikt blikk trenger vi enda mer idag enn da Kielland malte sine bilder for over hundre år siden.

En endeløs hede strekker seg ut i alle retninger. Over myrgresset brygger skyer på regn. I Kitty Kiellands Torvmyr (1883) ser vi også en mann og en hest til venstre i bildet, men de er underordnet de store linjene i landskapet. Rett ved speiler vannpytter den mektige himmelen over. Langt bak i billedrommet ser vi et par hus som like gjerne kunne vært kampesteiner, om det ikke var for kvadratformen som røper at noen bor der.