Kultur

Stjerner på fredsstien

Dersom man ser tilbake på de siste årenes fredskonserter, får man raskt øye på et mønster.

Den norske artisten Marit Larsen på scenen i Oslo Spektrum sammen med vertene Scarlett Johansson og Michael Caine. HEIKO JUNGE/SCANPIX

  • Gordon Andersen

I forbindelse med årets store Oslo-begivenhet, utdelingen av Nobels fredspris, er klodens lyskastere rettet mot hovedstaden. Når TV-kameraene slås på i Oslo Spektrum, sitter verdenspublikummet i sofaene og venter. Her skal budskapet om fredsprisen spres og begeistring skapes. Hva har man unge og aldrende stjerner til?I 1999 var det Sting som glitret med sitt, og året etter stilte Bon Jovi opp. Deretter har fredsscenen hatt besøk av Santana, Cyndi Lauper, Westlife, Simply Red, Annie Lennox og Lionel Richie. I år er Diana Ross hentet opp fra skuffen. Det er neppe på grunn av musikalsk relevans, men historisk tyngde og glamour kan også gi opplevelse. Kameraene ber jo dessuten om musikk for øyet!

Balanseforsøk

Fredskonsertene forsøker å finne balansen mellom listepop, world, country, klassisk og rock, og gir gjerne rom for en norsk attpåklatt. Iår stiller Marit Larsen. Tidligere har Ole Edvard Antonsen, a-ha, Sissel, Jan Werner, Sondre Lerche og Morten Abel fått sjansen.De utgjør virkelig en hyggelig gjeng, uten musikalske hensikter om å tråkke noen ufredelig på tærne. Det er den svenske popyndlingen Robyn som får æren av å åpne årets jippo, og hun kombinerer kraftfull monotoni med en viss fengende kvalitet mens hun synger om hjerteslagene sine. Deretter tar hun "Be Mine" og hever inntrykket.Så viser Jason Mraz oss hvordan man kan bruke tilmålt tid til å forføre med enkel pop. "I´m Yours" er likevel bedre på plate enn fra denne kveldens scene. Publikum later til å like det de hører, og fortsettelsen, "A Beautiful Mess", plasserer Mraz der han hører hjemme, i en lang rekke av alminnelig talentfulle sangere og låtskrivere.

Ingen bombe

The Script gjør også sakene sine bra, men sakene deres etterlater et inntrykk av uviktighet. Scarlett Johansson introduserer Marit Larsen som hot og cool, og Larsen sjarmerer ved pianoet, med strykere i ryggen, og en sukkersøt stemme vi er mange som har lært oss å like. "If A Song Could Get Me You" er kanskje ingen perle, men den skimrer så det holder.Så er det tid for pyntelighet. Il Divo blander operastemmer og pop og gjør ABBA til noe de aldri var ment å være. Innslagenes stuerenslighet blir videre ivaretatt av countryartist Dierks Bentley og meksikanske Julieta Venegas. Det kommer ikke som en bombe. Afrobeat-salvene fra nigerianske Seun Kuti funker bra, og Martti Ahrtisaaris eget artistvalg for kvelden, Elina Vähälä, viser hengivenhet med fiolin. Diana Ross gjør inntrykk. Hun lykkes i å minne oss alle om hvor bra The Supremes låt på 60-tallet og nekter oss å glemme fenomenet disco. Ross er nobelt kledd og vet det meste om hvordan man fester grepet og får et stort publikum til å reise seg i begeistring. Fredpriskonserten har tatt frem sitt sedvanlige mønster også i år, og underholdningsverdien har vært som forventet.

Den svenske artisten Robin bidro under konserten i Oslo Spektrum. INTS KALNINS/SCANPIX

Diana Ross sammen med Sølvguttene. HEIKO JUNGE/SCANPIX

Les mer om

  1. Musikk

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Nostalgisk kosekveld med Paul Simon

  2. KULTUR

    Anmeldelse av Radiohead i Oslo Spektrum: «Fremvisning av instrumental overlegenhet fra et band som holder seg evigunge.»

  3. KULTUR

    Konsertanmeldelse: Latter og tårer da Halvdan Sivertsen feiret 70 år

  4. FOTBALL

    Se Viking-festen fra Spektrum i opptak

  5. KULTUR

    Karpe Diem skal fylle Oslo Spektrum tre kvelder på rad

  6. KULTUR

    Markerer sin Eurovision-motstand under kveldens MGP-finale