Kultur

Flammen er tent

Etter tre ferske «singelutgivelser» er Flamme Forlag i gang med å sparke liv i Litteratur-Norge.

- Flamme skal være et forlag i bevegelse. Bøkene skal bli utsolgt. De skal ikke støve ned - ting skal forsvinne, sier Flamme-gründerne Nils-Øivind Haagensen (til høyre) og Bendik Wold.
  • Forf>tone Georgsen (foto)
  • <forf>rolv Christian Topdahl <

— Jeg skal bare på do først. Flamme-gründer Nils-Øivind Haagensen forsvinner ut ytterdøren. Kontorlokalene til nystiftede Flamme Forlag mangler nemlig toalett.Ellers er livet fint på det vesle kontoret på toppen av Grünerløkka: kaffetrakter, lesekrok, papirkutter og hockeybord. Det er slik det drives forlag på Flamme-måten.- Jeg og Bendik begynte allerede for seks-syv år siden å leke med ideen om å starte forlag, men det ble ikke alvor før pengene kom på bordet, sier Haagensen etter do-turen.

En livsform.

Pengene heter Cappelen Damm og 1. april i år kunne Flamme-driften settes i gang. Ifølge hjemmesiden er Flamme Forlag «en situasjon, en mulighet, en livsform». Men de gir også ut bøker, «i ny og ne». - Det har ikke skjedd noe spennende i Litteratur-Norge på 40 år, sier Flamme-gründer nummer to, Bendik Wold.Han sikter til 60/70-tallets kulturopprør med blant andre Pax i spissen. Geriljaforlagene blomstret og gamle konvensjoner skulle knuses.- Vi befinner oss er på mange måter i en ny brytningstid. Stemningen er litt som i 1968. Men vi kan jo ikke bare stå utenfor storforlagene å kaste småstein; vi må våge å bygge egne institusjoner som tar vare på opprørsånden, sier han.

Modernistisk sump.

— Vi vil drive en form for engasjert forleggeri. De mer etablerte forlagene spør seg bare om ei bok er god. Vi spør i tillegg: Er boken viktig? Hvorfor bør den gis ut nå? Vi ønsker å redde litteraturen ut av den modernistiske sumpen. Det finnes en idé i Litteratur-Norge om at boken må vernes mot ytre fiender - og måten å gjøre det på er å rendyrke den litterære formen. Det mener vi er en tilbaketrekning. Har man tro på litteraturen, så er man ikke redd for å ta den med seg ut i samfunnet, ut i virkeligheten, forklarer Wold.

Litteratur-singler.

For Flamme betyr det blant annet å la forfatter John Erik Riley «komme ut av skapet» som fotograf med utstillingen GBG, la Geir Gulliksen kommentere REM-videoer på årets Kapittel-festival i Stavanger og legge ut rykende ferske betraktninger fra fotball-EM på hjemmesiden deres. Dessuten gir de ut «singler». Foreløpig er tre ute i butikkhyllene - for øvrig stiftet sammen av Flamme-karene selv på kontoret, noe som ifølge Haagensen «gir en helt utrolig følelse av nærhet til produktet».- Man leser singler annerledes enn lange bøker: det er mer kontakt og mindre ambisjon. Som med musikksingler vil vi at våre singler skal «spilles ihjel» og kanskje glemmes etter hvert, sier Haagensen.- Ved å gi ut singler gir vi et signal om at litteratur kan dukke hvor som helst, når som helst, fortsetter Wold.- Det er mye popkultur i Flamme-universet...- Nesten all litteratur har utspring i popkulturen! Don DeLillo fortalte en gang at forfattere ikke snakker sammen om store litterære klassikere, men om film, sier Haagensen.- Hva slags litteratur er dere egentlig ute etter?- Det er lettere å snakke om hva vi er imot. Målet er vanskelig å definere, i og med at vi etterspør en litteratur som ennå ikke finnes, sier Wold.- Finnes den ikke noe sted i hele verden?- Jo, så vidt. Den holdningen vi er på jakt etter, har for eksempel mye friere spillerom innen billedkunsten.Med to tidligere Klassekampen-medarbeidere ved roret sier det seg kanskje selv: Flamme er også et politisk prosjekt. Med et storforlag i ryggen hender det at Flamme-karene anklages for å «leke indie-foretak».- Hele den diskusjonen om indie-kredibilitet er en avsporing. Mye radikal energi spilles bort på at folk lukkes inne i selvtilfredse små celler, i Blitz-miljøer. Folk brenner opp innenfra fordi de ikke våger å søke etter makt og posisjoner. Det er ikke vi redde for, konstaterer Wold.

&quot;Singlene&quot; fra Flamme skiller seg ut i bokhandelen.

Les mer om

  1. Litteratur