Kultur

Bokanmeldelse: Klimaforandringer tydelig forklart

Ryddig og kunnskapsrikt, engasjert og skremmende om vippepunkter i klima og artsmangfold.

Plansje som viser vandreduen, datert 1731. Vandreduen nådde et vippepunkt som art, og den siste duen døde i 1914. Nå står mange flere arter foran slike vippepunkter.
  • Hilde Østby
    Hilde Østby
    Anmelder og forfatter
  • Dag O. Hessen:
  • Verden på vippepunktet (sakprosa)
  • Res Publica

Da den siste vandreduen døde i en dyrehage i Cincinnati 1914, hadde menneskeheten lykkes i å utrydde en av de mest tallrike artene på Jorden.

Store flokker gjorde himmelen mørk, og menneskene jaktet dem i store kvanta. På ett eller annet punkt, lenge før man forsøkte bevaring, nådde arten et såkalt vippepunkt.

Vippepunkter innebærer kompliserte mekanismer fordi naturen fungerer i store, symbiotiske nettverk: Én forandring kan få mange og uoversiktlige konsekvenser.

Det er sånne vippepunkter i artsmangfold og klimagassutvikling biologiprofessor Dag O. Hessen forsøker å beskrive, i forsøket på å nå et annet vippepunkt: Når vet vi nok til å begynne å handle?

Jeg for min del kjenner på en slags utålmodighet når jeg sitter med denne nye boken: Når har vi lest nok om klima, og starter arbeidet, sammen, for å bevare natur og miljø?

Dag O. Hessen har påtatt seg en nærmest umulig oppgave, ifølge vår anmelder.

Albedoeffekten

Dag O. Hessen er en av våre dyktigste populærvitenskapelige forfattere og en engasjert formidler. Han skriver godt og sympatisk om vanskelig forskning.

Hessen forteller her om hvordan menneskets forhold til naturen har endret seg gjennom moderniteten, og hvordan troen på fremskritt og vekst kan ha vært en av våre største forblindelser (riktignok en «forblindelse» som også har brakt oss moderne vitenskap og teknologi).

Dette er en ryddig gjennomgang av forskningen som finnes på klimagasser og Jordens oppvarming, artsmangfold og naturutryddelse. Det biologiprofessoren forsøker å vise, er at det finnes noen øyeblikk i en arts historie og den globale oppvarmingen som kan utgjøre slike irreversible vippepunkter. Og vi kan ikke vite sikkert når vi har nådd disse punktene. For eksempel albedoeffekten:

Jo flere mørke områder på jordoverflaten, jo fortere absorberer Jorden varme – som når store isdekte områder smelter, og den mørke bakken får effekten til å eskalere.

Sahara, for eksempel, var frodig og grønt inntil for 6000 år siden, da mennesket mest sannsynlig overbelastet det de brukte som rike beiteområder. Idet dette viktige livsgrunnlaget nådde et bestemt vippepunkt, var det umulig å snu utviklingen. Derfor er det ganske viktig å handle raskt og preventivt, mener Hessen, fremfor å ta sjanser med naturgrunnlaget vårt. Men det vet vi jo.

Les også

Dag Olav Hessen: – Klimaet vil ikke «ordne seg». Det er for sent for det.

Dommedag, panikk og fremtidstro

Med denne boken står han overfor en nesten umulig oppgave: Tilbakedrive klimaskeptikerne og alle som egentlig vil fortsette med status quo, og samtidig ikke fremstå som dommedagsprofet. Det er en vanskelig øvelse.

Hessen mener vi må slutte å drømme om økt vekst, men dessverre er det sånn at i dagens ordskifte er ord som «vekst» sterkt politisk ladet. Det vet også Hessen, og han diskuterer hvordan vi kan nå et nytt vippepunkt.

«Verden har vært på stigende kurs i manns minne, og ethvert problem har vært løsbart. Dermed er det et helt verdensbilde som rystes i grunnvollene nå: Troen på tekniske løsninger og evig fremgang lar seg ikke lenger opprettholde. Dagens klimadebatt, for ikke å si de unges klimastreik, fremstår som irrasjonelt hysteri fra et slikt perspektiv», skriver biologiprofessoren.

«I en slik situasjon blir enhver usikkerhet et beleilig halmstrå.» Det er flere usikkerheter forbundet med beregninger av konsekvensene av naturutryddelse og klima, og forskere har i tillegg som jobb å lete etter usikkerhet og svakhet i hverandres forskning.

Det Hessen presenterer her, er derimot ikke spesielt kontroversielt, snarere er det stor enighet om funnene. Frykten for at vi når mer enn to graders oppvarming, er ganske reell.

Verden på vippepunktet er en nøktern beskrivelse av naturutryddelse, klimaendringer og hva som skjer når artsmangfoldet trues.


Nøktern optimist

For bare kort tid siden ble det rapportert over 20 grader på Antarktis, for første gang. Smelter dette isområdet, stiger havet med 21 meter.

Én milliard dyr døde i den største brannen i Australia som vi kjenner til. 2019 var et slags vippepunkt når det gjaldt folks klimaengasjement, det nådde ut til de brede masser.

Hessen er en nøktern optimist og tror på menneskehetens overlevelse, men selv en nøktern og vitenskapelig beskrivelse av situasjonen kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en leser som virkelig tar fakta inn over seg.

Sånn sett er det fristende å anbefale alle å lese Verden på vippepunktet sammen med psykolog og økonom Per Espen Stoknes’ bok Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming (2017).

Den utgivelsen beskriver kanskje best psykologien bak klimafornekting og likegyldighet, og hvordan vi skal forholde oss til et budskap det gjør vondt å ta innover seg.


Fire grader varmere

«Når sant skal sies, har vi hverken fantasi eller kunnskap nok til å tegne noe realistisk bilde av en verden som blir fire grader varmere», skriver Hessen.

Det som er enda vanskeligere å forestille seg, er at vi skal fortsette som før, når vi sitter med all denne kunnskapen tilgjengelig og ser forandringene skje foran øynene våre.

«Når vi innser at alle står i den samme krigen, og mobiliserer mot en fiende vi selv har skapt, da vil vi endelig makte å gjøre noe», skriver Hessen optimistisk.

Problemet Hessen ikke adresserer, og det er kanskje fordi han er biolog og snakker om arter – også menneskearten – som samkjørte grupper, er at vi mennesker ikke operer som «art». Ofte handler mennesker som individer og grupper. For mange har derfor ordet «vi» en slags hul og urealistisk klang over seg.


Lesetips fra Hilde Østby: Tre gode klimabøker

1. Essay om klimasorg

  • Jonathan Safran Foer
  • We Are the Weather. Saving the Planet Begins at Breakfast (Sakprosa)
  • Penguin, 2019

Dette er en bok om klimaendringer og vegansk livsstil. Foer skriver om bestemoren sin som overlevde holocaust fordi hun, som den eneste i familien, mente at hun måtte flykte fra hjemstedet sitt. Han spør seg hvorfor de andre i den lille landsbyen i Polen ikke rømte, enda de visste det samme som henne.

Han skriver om sorgen han føler over å overlate en planet i krise til sine to små sønner.

Foer vever en tekst som i alle sine små og store detaljer hyller menneskets ville kreativitet og overlevelsesevne, og samtidig påpeker vår manglende evne til å redde oss selv når den aller største faren truer.


2. Håndbok i klimaengasjement

  • Al Gore:
  • Fakta til makten (sakprosa)
  • Gyldendal, 2018

Miljøaktivist og tidligere visepresident Al Gore beskriver veldig konkret hvordan klimatiltak kan foregå på grasrotplan. Boken inneholder også en stor mengde fakta om klimaforandringene.

Selv om det er vanskelig å tenke seg noe annet enn at de store forandringene må foregå på politisk, nasjonalt nivå, er det ikke dumt å lære seg mer om lokalaktivisme og klimatiltak man kan gjøre selv.

Ett eller annet må man jo gjøre for å forhindre katastrofen.


3. Klima for de minste

  • Ole Mathismoen og Jenny Jordahl:
  • Grønne greier (Sakprosa)
  • Ena, 2018

Miljøjournalist Ole Mathismoen og illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl skriver her for unge lesere om hvordan naturen virker, om naturen fra de minste insekter til de store økosystemene.

Alt er fortalt i et lett forståelig tegneserieformat. Klimasakens hvordan? hvorfor? og ikke minst – hva kan vi gjøre med det? blir belyst på en morsom, interessant og engasjerende måte for barna.

Boka ble nominert til Brageprisen i 2018.


Les mer om

  1. Aftenposten Lørdag
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Klima
  5. Al Gore