Polarheltens siste eventyr

Fridtjof Nansen var 67 år og forelsket seg hodestups i en 30 år yngre kvinne. Først 80 år etter kommer de hete brevene og bildene ut i bokform.

Les også:

Min elskede, min pike, min elskerinne, mitt alt! Slik åpner Fridtjof Nansen et av sine mange brev til amerikanske Brenda Ueland. Allerede i det første brevet han skrev, den 25. april 1929, er den aldrende oppdageren og vitenskapsmannen full av følelser.

«Jeg kjenner det samme begjæret; det er ikke en flik av mitt hjerte og min sjel jeg ikke vil at du skal lære å kjenne – ikke fordi jeg tror det ikke kan være mye der som er grovt eller støtende, men kun fordi det alt sammen er deler av meg selv, og det må du også kjenne til.»

Norske forfedre

67-åringen hadde møtt den 37 år gamle frilansskribenten da hun intervjuet ham i USA tidligere i måneden. Brenda Ueland var skilt, hadde en datter, bodde i Stamford, Connecticut og arbeidet i New York. Hun var barnebarn av den kjente norske stortingsrepresentanten Ole Gabriel Ueland (1799–1870). Hennes far hadde utvandret til USA, og Brenda selv snakket ikke norsk, så brevene er skrevet på engelsk.

Det er Brenda Uelands «stebarnebarn», Eric Utne, som nå gir ut Nansens brev i norsk og engelskspråklig utgave. Nansens siste kjærlighet heter boken som i Norge gis ut neste uke av forlaget Orfeus, med forord av Per Egil Hegge.

Ingen annen

Selv om brevene har vært tilgjengelige for offentligheten i noen år, er det første gang de utgis.

«Jeg kan ikke elske noen annen etter å ha møtt deg», skrev Nansen. Likevel godtok oppdageren og vitenskapsmannen at Brenda hadde andre elskere. Da de møtte hverandre, var Brenda i et lesbisk forhold, og de diskuterer dette allerede i første brev. «Du fortalte meg at du har hatt mange elskere, og jeg syntes det var helt naturlig», skriver Nansen, som tviler på at Brenda virkelig er lesbisk.

«Du kan elske en mann med hele din kropp og hele din vakre sjel. Det kunne du ikke hvis du virkelig var homoseksuell. Men du har uvanlig sterke seksuelle følelser og du trenger så avgjort tilfredsstillelse».

Også arbeidskamerat

Nansen skriver ikke bare om erotiske følelser, han diskuterer også sitt arbeid og drømmer om å kunne samarbeide med henne. Han sender henne alle sine bøker og artikler som er oversatt til engelsk. Den verdenskjente og hardt arbeidende vitenskapsmannen beskriver seg selv som overraskende ensom. «Så synd at vi ikke kan arbeide sammen! Hvilket vidunderlig liv det ville ha vært. Du kunne gi meg så veldig, veldig mye, og jeg vet og føler sterkt at jeg kunne gi deg en hel del også, og har den innbilske tro på at du ikke er blitt mindre gjennom kontakt med meg.»

Veldig utålmodig

Utover året 1929 utveksler de to forelskede en rekke brev. Nansen er fryktelig utålmodig hvis det går mer enn noen dager mellom hvert brev, og han er redd når han tror at noen av brevene er kommet bort i posten. Den aldrende oppdageren lever i sitt andre ekteskap, med Sigrun Munthe. De har vært gift i ti år. Hun var tidligere gift med maleren Gerhard Munthe, men forlot ham til fordel for Nansen, naboen på Lysaker utenfor Oslo, som hun i flere år hadde hatt et forhold til.

Nansen sier svært lite om forholdet til sin annen kone. Om sin første hustru, Eva Nansen, som døde i 1907, skriver han at hun var hans store kjærlighet. «Hun elsket meg lidenskapelig og jeg elsket henne mer enn jeg kan si», skriver han blant annet.

Erotisk selvbiografi

Fridtjof Nansen er kjent for sine kvinnehistorier. I brevene til Brenda Ueland gir han en slags seksuell selvbiografi. Han forteller blant annet inngående om sitt første erotiske forhold. Det var til prestefruen Marie Holdt i Bergen. Nansen var 21 år gammel og bodde hos ekteparet Holdt. Han beskriver hvordan hun hjelper ham, en helt uerfaren mann, første gang de er sammen.

«Hun elsket meg virkelig tror jeg, men på samme tid hadde hun også en slags moderlig følelse for meg og syntes at jeg virkelig trengte henne og at hun gjorde en god ting ved å tilfredsstille min seksuelle lidenskap, og at avholdenhet ikke var bra for meg, hvilket det virkelig ikke var, og at hun beskyttet meg fra fristelser fra dårlige kvinner. Det gjorde hun absolutt, og jeg kan ikke takke henne nok for hennes virkelige godhet...»

Nansen skriver lite om de mange andre elskerinner han skal ha hatt. Det er bare Eva Nansen, født Sars, som han hadde sine fem barn med, som han virkelig sier han har vært forelsket i og har hatt det godt med. Til Brenda, som skulle bli hans garantert siste kjærlighet, snakker han både om barn og ekteskap. Men det virker ikke som om han selv tror at disse drømmene skal gå i oppfyllelse. Han skriver om sine to døtre som fremdeles bor hjemme og sitt daglige liv og virker ikke som om han har tenkt å bryte opp. Han skriver da også at han er sliten av alt arbeidet, reisingen og ensomheten, og at drømmen er å gjøre alle disse tingene sammen med henne.

Drømte om bilder

Med Brenda Ueland har Nansen tydeligvis opplevd noe han mener han aldri har gjort før. «Det er virkelig merkelig som du sier at inntil du kjente meg, trodde du at du var nesten kjønnsløs! Så utrolig vidunderlig! Jeg kan ikke forestille meg en mer kraftfull, voldsom seksuell pasjon, en mer perfekt sensuell ekstase, men det virket som en naturlig del av din intense, sterke personlighet og av din praktfulle, sunne kropp, din perfekte fysiognomi.»

De to elskende sender hverandre flere bilder. Men han ønsker seg intenst et foto av kvinnen som bor på den andre siden av Atlanterhavet.

«Jeg skulle ønske at jeg kunne få noen bilder av deg uten klær, spesielt et som dette i brevet ditt, men jeg går ut i fra at det er vanskelig for deg ettersom du ikke fremkaller bildene dine selv. Vel, det kan man ikke gjøre noe med. Jeg mener at jeg nesten kan tegne deg naken etter dette bildet uansett, men naturligvis ville det ikke være helt som i virkeligheten, for fotoet kommer mye nærmere.»

Som vi ser av bildene, har Nansen selv sendt henne bilder av seg selv i all sin manndom. Men han var redd brevene skulle komme på avveie og de diskuterer begge å ødelegge brevene. Bare hennes brev og bilder ble ødelagt i ettertid, trolig allerede kort etter Nansens død, av hans barn. Brenda gjemte hans velskrevne brev og ga dem videre før hun døde.

«Din viking»

Ut året 1929 holder de to korrespondansen gående. Nansens julebrev er dampende erotisk og undertegnet som flere brev før: «Din viking Fridtjof». I det nye året sender han et brev i januar, et i februar og et i mars. I mars forteller han at han har vært bundet til sengen i ukevis, han savner henne og er lei for at han ikke orker å skrive.

«Jeg har plutselig og helt uventet og uten noen grunn som jeg vet om fått et angrep av åreinflammasjon i et ben, som er hovnet sterkt opp.»

Det siste brevet

Den 2. april skriver Nansen det som skal bli det siste brevet.

«Farvel min elskede, hold deg frisk og glem meg ikke. Jeg elsker deg og jeg er din viking.» Slik avslutter Nansen sitt siste amerikabrev.

Den 13. mai dør han, og 17. mai begraver hele Norge nasjonalhelten. Brenda Ueland er ikke til stede. Først etter krigen kommer hun til Norge for å dekke rettssaken mot Vidkun Quisling, reportasjer hun får St. Olavs Orden for. Brenda Ueland lever til hun er 93 år i 1985 og gifter seg to ganger etter at Nansen er død. Brevene og bildene overlater hun til sitt «stebarnebarn», norskættede Eric Utne.