Identitetspolitikken går på fornuften løs, og skaper et irrasjonelt gruppesamfunn | Knut Olav Åmås

KOMMENTAR: Hvem du er, er blitt viktigere enn hva du faktisk sier og hvilke argumenter du har.

Ekkokamrene og de selvbekreftende offentlighetene formerer seg. De begynte langt ute blant høyresidens kulturkrigere på nett, nå blomstrer de også friskt langt ute blant venstresidens aktivister. Hvem du er og hvilken gruppe du tilhører, avgjør hvorvidt det du sier overhodet er verdt å høre på. Det er en sterkt irrasjonell tendens i et samfunn som trenger tøffe møter og rå, saklige konfrontasjoner mellom motstridende krefter.

Såkalt identitetspolitikk har hatt enorm politisk betydning i undertrykte og marginaliserte gruppers rettighetskamp. Den er ennå helt uunnværlig. I samfunnsdebatten stivner imidlertid deler av den til et vrengebilde av seg selv, når den gjør så mange andre som er forkjempere for de samme samfunnsmålene, til motstandere.