Kultur

Et vellykket oppgjør med de selvutleverende romanene

I denne prisvinnende romanen tar Delphine de Vigan et lekent og intelligent oppgjør med trenden om å skrive selvutleverende litteratur.

Delphine de Vigan fikk Renaudot-prisen for <i>D'apres une histoire vraie</i>.
  • Erika Fatland
    Erika Fatland
    Forfatter

D'apres une histoire vraie(Basert på en sannhistorie) av Delphine de Vigan

I juleferien slukte jeg Linn Ullmanns siste bok, De urolige . Boken er uten tvil uhyre velskrevet, men ville den vært like interessant om Ullmanns foreldre hadde vært helt ukjente størrelser? Ville Karl Ove Knausgårds megalomane seksbindsverk vært like pirrende lesning om det var ren fiksjon?

Forholdet mellom fiksjon og virkelighet er temaet i Delphine de Vigans siste roman, D’après une histoire vraie , Basert på en sann historie . Hvorfor er leserne så opptatt av å vite om boken er oppdiktet eller hentet fra forfatterens levde liv? Og er historier fra virkeligheten automatisk sannere og bedre litteratur enn oppdiktede historier?

Tilsynelatende selvbiografisk

De Vigan er kjent for norske lesere gjennom den internasjonale bestselgeren No og jeg (Cappelen Damm 2009), som handler om en 13 år gammel jentes forsøk på å hjelpe en hjemløs, og Alt må vike for natten (Cappelen Damm 2012), en erindringsroman om de Vigans eksentriske, bipolare mor.

I fjor utkom de Vigans åttende roman, Basert på en sann historie . Bokens hovedperson, Delphine, har en rekke fellestrekk med forfatteren. Hun bærer samme fornavn, har to barn som er i ferd med å forlate redet, er kjæreste med en av Frankrikes mest kjente litteraturjournalister og har nettopp skrevet en selvbiografisk roman som har vakt oppsikt hos både kritikere og lesere. Når vi møter henne, er hun i ferd med å lete etter et tema for sin neste bok, som skal være ren fiksjon. Så, på en fest, møter hun L., en vakker, sofistikert kvinne på samme alder. På kort tid blir L. en viktig del av Delphines liv. Samtidig inntreffer Den store skrivesperren.

Les flere aktuelle bokanmelder fra denne uken:

Les også

Korrupsjonstiltalte Eirik Jensen overrasker med god spenningsroman

Leker med leseren

Til å begynne med fremstår boken som en lettlest og underholdende dameroman. De Vigan er en dreven forteller og behersker virkemidlene til fingerspissene. Ved hele tiden å holde tilbake informasjon, holder hun spenningen oppe til siste side. Slik klarer hun kunststykket å lage en spennende, psykologisk thriller av en roman som dypest sett handler om forholdet mellom fiksjon og virkelighet.

L. viser seg nemlig å ha sterke meninger om hva Delphine bør skrive. Det må være noe sant, insisterer hun gang på gang, fiksjonen er død; det eneste som interesserer folk er historier hvor det står noe på spill. Historier fra virkeligheten. Delphine protesterer. En god historie bør være interessant nok i seg selv, mener hun, selv om den ikke på død og liv er sann. Og blir ikke alle historier løgn straks de formuleres på papiret? Likevel kommer hun i tvil, og langsomt mister hun troen både på sitt prosjekt og på seg selv. Samtidig som L. tar opp en stadig større plass i livet hennes, blir Delphine mer og mer isolert og hjelpeløs.

Men hvem er egentlig denne L.? Og hva er hennes agenda? Sitater fra Stephen King setter rammen rundt bokens tre deler: Forførelse, Depresjon og Svik. Jeg skal ikke røpe slutten her, annet enn at den er overraskende, på mer enn ett vis. De Vigan leker hele tiden med leseren og med grensen mellom virkelighet og fiksjon.

Prisbelønnet

Basert på en sann historie er en roman som kan leses på flere nivåer, både som en psykologisk thriller og som et polemisk innlegg i debatten om fiksjon kontra virkelighetslitteratur. Den ble en av bokhøstens store bestselgere i Frankrike og ble fortjent hedret med Renaudot-prisen og Prix Goncourt des Lycéens.

I Knausgårds hjemland bør forlagene kjenne sin besøkelsestid. Det er bare å krysse fingrene for at denne underfundige, spennende og kloke boken også snart blir tilgjengelig på norsk.

  • Trenger du tv_tips? her er ti nye TV-serier du bør sjekke ut:

Les også

  1. Krenkespill i «Veep»

  2. Kong Håkan den største

  3. Humor og biografi fra Joddski

Les mer om

  1. Anmeldelse